– Er det hele over? Michael Roberts om det kinesiske børskrakket

0

Siden slutten av juni 2015 har Kina opplevd et spektakulært børskrakk, som gir gjenlyd over hele verden. Krakket kom etter ei børsboble som best kan sammenliknes med den som ble skapt før krakket i USA i 1929. Fra august 2014 hadde Shanghai-børsen steget med 160%. Det måtte sprekke, og det sprakk så til de grader.

I en lang og grundig artikkel om kinesisk økonomi i Weekly Worker, reiser den marxistiske økonomen Michael Roberts spørsmålet om dette betyr at det kinesiske mirakelet er over.

Før han svarer på spørsmålet, peker Roberts på hva som faktisk er oppnådd i Kina de siste tiårene.

China has been an economic miracle. This is something not even the most prejudiced and biased ‘free market’ economist can deny. When Deng Xiaoping took over control of the Chinese state and Communist Party back in the later 1970s, at the beginning of ‘neoliberal’ period in the major capitalist economies of the ‘west’, his first stated target was to increase the size of China’s economy by 400% between 1981 and 2000. The actual increase was 623%. The second goal was to increase China’s GDP by a further 400% between 2000 and 2050, or 1,600% between 1981 and 2050. In reality, China’s economy had already grown by over 2,200% compared to 1981 by 2014. Deng Xiaoping’s target was reached 38 years ahead of schedule! As regards China’s latest stated goal – to double GDP between 2010 and 2020 – China is also ahead of its growth target.

Uansett hvilken målestokk man måtte velge å bruke er dette gigantisk. Kina har løftet 620 millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom. Når FN sier at «tusenårsmålene» er nådd når det gjelder å løfte folk ut av ekstrem fattigdom, så må det føyes til at 82% av dem det gjelder bor i Kina.

Ikke noe land har noen gang vokst så raskt, og når vi tar i betraktning at det dreie seg om 22% av menneskeheten, sier det seg sjøl at det ikke finnes noe sidestykke.

Det var derfor all mulig grunn til å regne med redusert vekst, ikke minst fordi økonomien i Kinas viktigste markeder har stagnert. USA, Europa og Japan feirer ikke akkurat noen store framganger. Det store spørsmålet, skriver Roberts, er om Kina klarer de nødvendige omstillingene, og spesielt om landet klarer å slippe unna det som kalles midellsinntektsfella. Det er det punktet et tidligere jordbruksland kommer til når det ikke kan fortsette å vokse på å trekke folk fra landsbygda inn i industrien. De færreste utviklingslanda har klart det. Av de 101 landa som lå i middelsinntektsjiktet i 1960 er det bare 13 som har lykkes i å bli avanserte økonomier i 2008. Roberts reiser en del spørsmål ved denne forklaringsmodellen, og mener at det kan like gjerne være svakheter ved kapitalismen som sådan som er årsak til denne fella.

Even if China slows down over the medium term, as everybody now predicts, it will still add over $21 trillion to its GDP before the end of the decade and reach the size of the US economy by then. And it is not really true that the Chinese economy has restricted consumption. Consumption may have fallen as a share of GDP during the fast pace of investment expansion and urbanisation, but real consumption per head in China has been growing at 8.5% annually for a decade – the highest of any major economy.

Men les hele artikkelen. Den er god og grundig, slik man er vant med fra Roberts, og den har en, om ikke overraskende, så i det minste original konklusjon. Hint: Det er ikke over!

Forrige artikkelUSA-økonom: – På tide å kaste Tyskland ut av eurosonen!
Neste artikkelHvor lenge vil Schengen-avtalen overleve?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).