– Enorm privat vekst, uten debatt

0

Den private sjukehussektoren i Norge er inne i en voldsom vekst, og det samme er de private inntektene av sjukehusdrift. Og det skjer uten noen som helst form for offentlig debatt. Dette skriver Thomas Laudal i en kronikk i Aftenbladet. Han er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Laudal skriver videre:

De siste 14 årene har det har vært en eksplosiv vekst i omsetningen til de ti største private sykehusene, dvs. Aleris, Teres, Volvat, Curato, Medi 3, Memira, Kolibri, Oslofjord, PSH og Ringvoll: Fra en samlet inntekt på 176 millioner kroner i 2000 har de nå vokst seg mer enn 13 ganger så store, med en samlet inntekt på 2,4 milliarder kroner i 2013. Og veksten i 2014 ser ut til å bli minst like stor som foregående år.

Det største private sykehuset i Norge, Aleris, er i ferd med å kjøpe opp den nest største aktøren, Teres. Til sammen blir dette et helsekonsern med nærmere tusen ansatte og en omsetning på over én milliard kroner. Aleris er en del av et internasjonalt helsekonsern med 9000 medarbeidere fordelt på ca. 350 virksomheter i Skandinavia.

inntekter private sjukehus

Av disse private sjukehuskjedene var det bare Volvat og Ringvoll som eksisterte før 2005. Alle de andre ble etablert under den «rødgrønne» regjeringa. Det virkelig store gjennombruddet for privat pleie og omsorg i Norge kom gjennom barnehageforliket i 2002.

11. juni 2002 inngikk Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti en avtale om finansiering og styring av barnehagesektoren (barnehageavtalen). Regjeringen (Bondevik II) ble bedt om å komme tilbake med forslag til hvordan avtalen kunne gjennomføres.

SV regner barnehageforliket som sin største politiske seier, og under den «rødgrønne» regjeringa skjedde det ganske visst en voldsom vekst i antall barnehager. Men de som virkelig hadde grunn til å feire dette som en stor seier var de private omsorgsprofittørene. Linn Herning skriver:

Innen barnehagesektoren har de kommersielle eierne hatt en privat profittfest siden Barnehageavtalen i 2002 som skulle sikre full barnehagedekning. Gjennom oppkjøp og bygging av nye barnehager er det nå fire, store kommersielle barnehagekjeder i Norge – hver med over en milliard i årlig omsetning.

De siste fem årene av det rød-grønne styret hadde sju kommersielle aktører i barnevernet en fortjeneste på 550 millioner kroner. Det er Aftenposten som slår fast dette, og avisa skriver:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

Aldri har privatisering av offentlig omsorg gått så fort og blitt så stort som under de rød-grønne.

Gigantene innen barnehagedrift har også gått inn i andre deler av helse- og omsorgssektoren, og foruten barnevern og eldreomsorg gjelder det altså i høyeste grad sjukehusdrift. Aleris, som er stort innen barnevern er også den største private sjukehuskjeden. Aleris eies av Investor AB, som er familien Wallenbergs investeringsselskap. Som Laudal skriver, er nå også Investor i ferd med å kjøpe den neststørste aktøren, Teres, gjennom Aleris. Dermed blir Wallenberg den dominerende private aktøren innen private sjukehus i Norge.

Norlandia Care Group har ca 5500 ansatte i konsernet som består av tre forretningsområder: barnehager, pasienthotell og sykehjem. Selskapet slo seg opp i Tromsø, ble finansiert opp av FSN Capital fra skatteparadiset Jersey, og eies nå av den svenske AdolfsenGroup, som har en omsetning på 2,5 milliarder.

Ingen debatt – økte klasseforskjeller

På tross av at norsk omsorgssektor er i ferd med å skifte karakter gjennom en raskt voksende og aggressiv privat sektor, kontrollert av store, tildels utenlandske konserner, så foregår det, som Laudal skriver, ingen offentlig debatt om dette.

Antall individuelt forsikrede for medisinsk behandling ved private helseinstitusjoner økte fra 23.000 til 36.000 fra 2011 til 2014, opp med 56,5 prosent. Antallet med kollektive avtaler økte fra 210.000 til 400.000 i samme treårsperiode, opp 90,5 prosent.

Sjukehuskjedene har medlemskapsordninger, og prioriterer sine egne medlemmer framfor folk som måtte være henvist til dem fra det offentlige. De rike kjedene er også i stand til å kjøpe opp leger og andre spesialister slik at de kan konkurrere ut det offentlige helsevesenet.

Dette har allerede økt klasseforskjellene i Norge mellom dem som kan kjøpe seg private helsetjenester og de som ikke har råd til dette. Hele den gamle offentlige omsorgsmodellen står for fall, og dette skjer uten at det er tema i den offentlige debatten. Det kommer naturligvis av at hele det norske Kartellpartiet har fingeravtrykkene sine på denne prosessen, så de ser seg ikke tjent med noen debatt.

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

Forrige artikkel– USA vurderte å atombombe Afghanistan etter 11. september
Neste artikkelNå innrømmer også Aftenposten det
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).