Den store verden – og kultursamarbeidet Tolfa / Nesodden

0

Under kulturfestivalen TolfArte 8. august 2015 undertegnet kultursjefene i Tolfa og Nesodden en kulturell samarbeidsavtale. Det er enda et skritt framover i et helt spesielt italiensk-norsk samrabeid som har pågått siden 1995. Og alt tyder på at det vil gå ytterligere framover fra dette punktet. Hva er så spesielt med Tolfa og dette norsk-tolfetanske samarbeidet, og hvorfor skriver jeg om det i en blogg som stort sett handler om verdens elendighet?

tolfarte2b

Centrostudi Italo-norvegese

Vinteren 1995 sto det en annonse i medlemsbladet til Faglitterær forfatterforening. Underskriveren, Edvard Vogt fra Bergen, inviterte norske Italia-elskere til å være med på å kjøpe et nedlagt nonnekloster og etablere det som et norsk-italiensk studiesenter. Klosteret viste seg å være en stifull villa fra ca 1900, som var blitt kjøpt av en fransk nonneorden på trettitallet og bygd om til arbeidskloster. De fikk bygd en kirke og en barnehage i tillegg til villaen, men på nittitallet var det ingen rekruttering til nonneordenen, så Vatikanet godkjente et salg. I Norge etablerte vi en ideell forening der medlemmene ga et lån til foreninga. Dette lånet ble brukt til å kjøpe hele anlegget, unntatt barnehagen. Og siden 1995 er dette drevet som Centrostudi italo-norvegese di Tolfa.

Det norsk-italienske studiesenteret i Tolfa
Det norsk-italienske studiesenteret i Tolfa

I tillegg til medlemmenes egne opphold og aktiviteter, har senteret fra første øyeblikk vært opptatt av å bidra til kulturutveksling mellom Norge og Italia, og jeg tror at det er en av de største permanente kulturelle kontatflatene mellom de to landa. Mer enn 5000 nordmenn har besøkt Tolfa for kortere eller lengre tid, og mange har vært med på seminarer, utstillinger, konserter og en rekke andre kulturaktiviteter. Fra 2012 er samarbeidet mellom studiesenteret og Tolfa kommune formalisert i en egen kulturavtale. År om annet bidrar senteret med flere titalls tusen kroner til kulturelle aktiviteter i småbyen og vi trekker også inn eksterne bidragsytere.

Når nå Nesodden og Tolfa inngår et kultursamarbeid, så hviler det på over 20 års arbeid i lokalsamfunnet.

bloggpanorama6.jpg

Hva er Tolfa?

Kortversjonen: Tolfa ligger på en ås 500 m o.h. 50 km nordvest for Roma. På en klar dag ser du tydelig Roma der borte, og er det ekstra klart kan du så vidt ane kuppelen på Peterskirken. Tolfaområdet har vært dyrket i minst 7000 år. Nede i dalen finner man etsruskike graver og rester av etruskisk og romersk bebyggelse. Vi vet at det fantes en etruskisk bosetning rundt elva Mignone, som renner nede i dalen, fordi etruskiske styrker fra Mignone er nevnt i Vergils Aeneiden. Det fantes en by på Tolfaklippen i middelalderen, som man ser rester av den dag i dag, men gullalderen ble innledet med renessansen. I 1453 erobret de muslimske tyrkerne Konstantinopel, og da mistet Vatikanet sin hovedkilde til det viktige mineralet alun. Dermed var det et lykketreff for paven at en reisende ved navn Giovanni di Castro kort etter kunne fortelle at det akkurat i Monti della Tolfa fantes enorme mengder av nettopp dette mineralet. Alun ble brukt i alle renessanseindustriene, som farging, garving, glassproduksjon, papirproduksjon og trykking, så for paven svarte det til å finne olje i våre dager. Rikdommene fra Tolfa var så store at paven i 1509 fikk råd ikke bare til å rive den gamle Peterskirken, men begynne bygginga av den vakre katedralen slik vi kjenner den i dag. Inntektene fra Tolfa bidro til å skape bankene i Firenze og Siena og alunet ble eksportert til store deler av Europa. Pengene fra gruvevirksomheten i Tolfa ble til og med brukt til å finansiere Pazzi-konspirasjonen i Firenze.

La Rocca di Tolfa
La Rocca di Tolfa

Men som med all råvareproduksjon, blir det lite igjen til lokalsamfunnet, og desto mer til de økonomiske sentrene, så da man oppfant syntetisk alun, var det kroken på døra for Tolfas gullalder. Men sporene av den finnes. Det er vakre palazzi fra renessansen og det er lærhåndarbeid som er berømt over hele Italia. Og det er en vakker landsby som ligger dramatisk til over et like vakkert kulturlandskap.

La catana di Tolfa, eller Tolfa-veska er berømt i hele Italia.
La catana di Tolfa, eller Tolfa-veska er berømt i hele Italia.

TolfArte

Rundt 2005 var det en ganske deprimert stemning i Tolfa. Det var dårlig med jobber for ungdommen og krisa i Italia kunne merkes der også. På den tida var det ei gruppe unge folk på rundt 20-22 år som ville dra i gang en kulturfestival. Men de møtte menge negative holdninger. «Nei, sånt går ikke her i Tolfa, skjønner du.» «Andre steder i Italia, ja, i utlandet, ja, men vi i Tolfa får ikke til sånt.» Og mer av samme slag. Jeg vet det, for på den tida møtte jeg mye av det samme sjøl når jeg kom med ideer og forslag. Gode venner av meg sa: «Det nytter ikke her skjønner du, Pål. Vi tolfetanere får ikke til sånt. Vi er for inneslutta og konservative»

Men ungdommene ga seg ikke. De lagde en festival som de kalte TolfArte. De som gikk i spissen for dette, var han som nå er Tolfas kultursjef, Cristiano Dionisi, og kona hans, Caterina Battilocchio og deres nærmeste venner. De første årene var det knapt noen som la merke til den, men siden 2011 har det tatt fullstendig av, og TolfArte regnes som «en av de viktigste festivalene i Midt-Italia» i italiensk presse. I løpet av tre augustdager er 40.000 mennesker innom denne byen med 5200 innbyggere. Hele gamlebyen er ryddet for biler og alle gater, torg, smug og plasser er omdannet til kulturarenaer. Resultatet er spektakulært, for å si det forsiktig.

Og når først gjennombruddet var oppnådd kom det i stim. Nå har vi Tolfa Short Film Festival, med deltakere fra ca. 20 land og tre kontinenter. Vi har Tolfa – Gialli e Noir, en krimfestival der flere norske og italienske krimforfattere har deltatt for stinn brakke i Teatro Claudio.

Og sist vinter meldte Tolfa seg inn i Cittàslow International som eneste kommune i provinsen Roma. Cristiano vil utvikle lokale produkter og skape stolthet rundt alt det Tolfa har å by på. «Her dyrker vi vin og oliven. Hvorfor kan jeg ikke gå på butikken og kjøpe en god tolfavin eller en trøffelolje fra Tolfa?»

 

TolfArte og krisa

Men hva i all verden har dette med krisa å gjøre? Det har all verden med krisa å gjøre. Stilt overfor en global kapitalisme som umyndiggjør og tråkker folk ned i håpløshet, er det viktig at folk så langt det lar seg gjøre tar kontroll over sin egen situasjon.Den globaliserte kapitalismen fragmenterer samfunn, den tar fra folk livsgrunnlaget og ikke minst forutsetningene til å skape sitt eget liv. Og ikke minst tar den fra folk sjøltilliten.

Gjennom felles handling lærer folk å gjøre små og store forandringer. Det viktigste TolfArte-gjengen har produsert er ikke hundrevis av eventer, som i seg sjøl er viktige nok. Det viktigste de har gjort er to ting: De har skapt en ny mentalitet og de har skapt en gjeng med unge folk som vet at de klarer å takle et så stort og komplisert arrangement, så å si fullstendig knirkefritt.
Nå har de et titalls folk som kan alt om logistikk, teknikk, arrangement og tilrettelegging på et så høyt nivå, og de har 50-60 frivillige som går i læra gjennom å drive festivalen i praksis. Dette er gull.

Og hvis vi først har lært å samarbeide med andre folk og ser hva vi kan oppnå i fellesskap, har vi lett for å ville gjøre mer sånt. Og når du ser at du kan forandre småbyen din i tre dager, kan du lett få lyst på å gjøre varige forandringer til det bedre. Tenkning følger etter væren. Man lærer å forandre verden gjennom å forandre verden.

(RepubblicaTV intervjuet Cristiano Dinonisi og Ellen Knutsen, kultursjefer i Tolfa og Nesodden.)

Da vi kom til Tolfa for over tjue år siden, hørte jeg mange som sa at det ikke var noe vits å dyrke jorda. Det eneste de behøvde var å sende en søknad til EU, så ville det komme penger. Folk fikk støtte for å ikke dyrke jord, for å ikke produsere. Når jeg sa at dette vil ta slutt, ville de ikke høre på meg.

Vi diskuterer dette mye på piazzaen. Folk er rasende på politikerne i Roma og Brussel og sier at de er tjuver og kjelteringer alle sammen. Men noen av oss svarer: Ja, dette vet vi. Glem dem. La oss se hva vi kan gjøre her, om vi er i stand til å få til noe.

Tolfa er rikt og Tolfa er ikke rikt. Landskapet er vakkert og kulturen er rik. Men jorda legges brakk og håndverksfagene er i fare for å dø ut.

Nå har Nesodden avtalt å skape et kulturelt samarbeid med Tolfa. Jeg tror det er en veldig smart idé, og som innbygger av begge kommunene er jeg sikker på at de to har mye å tilføre hverandre, både av kultur, kompetanse og inspirasjon.

På Nesodden er det så tett med kulturfolk at du knapt kan kaste en murstein uten å treffe en cellist eller en kunsthåndverker eller en keramiker. Hadde det ikke vært morsomt om disse to kommunene som kan se hver sin hovedstad der borte kunne få til noe nytt i fellesskap? Og gjennom det begynne å få folk til å tro på seg sjøl?

tolfarte

 

Forrige artikkel«Venstresida» i praksis: – Ap-topper var med på å overlate Oslos con­tai­ner­havn til Yilport
Neste artikkelVeien til Tolfa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).