Arbeidsløshet i Norge – all grunn til bekymring

0

Tallet på arbeidsløse i Norge er nå høyere enn under finanskrisa, sier Statistisk sentralbyrå. I juni 2015 passerte arbeidsløheten 120.000 eller 4,5% av arbeidsstyrken. Arbeidsløsheten økte særlig blant dem under 25 år, men også for menn over 25. Plutselig var festen over for norsk økonomi. Dette skjer samtidig som oljeprisen er nede på 43 $ per fat, det laveste nivået siden 2009. Dette fører til en markant reduksjon i Norges inntekter fra oljevirksomheten og en bråstopp i investeringene. Det er all grunn til bekymring.

arbeidsløshet 2015

Drømmen om annerledeslandet

Norsk offentlighet, inkludert norsk venstreside, har levd høyt på forestillinga om at Norge som annerledeslandet. De skyhøye oljeinntektene er blitt brukt av politikerne til å kjøpe seg internasjonal goodwill eller til å reise rådyre kulturpalasser som monumenter over seg sjøl – uten tanke på den langsiktige kostnadssida. Og for venstresida har den ført til latskap. Man har sett på krisa i kapitalismen som noe som ikke gjelder oss.

Både rødgrønne og blå oljeministre har snakket om norsk oljealder som noe som nærmest skal vare til evig tid, og myndighetene har lagd skatteregler som har skapt en lånefinansiert investeringsboble på sokkelen som er uten sidestykke i norsk historie. Sokkelen har sugd til seg nesten all tilgjengelig kapital, slik at produksjon og infrastruktur på fastlandet har lidd av investeringstørke.

bruttoinvestering norge

Jeg har lenge forsøkt å advare mot disse illusjonene uten å vinne noe gehør. I 2013 viste jeg for eksempel hvordan de langsiktige trendene i norsk næringsliv varslet kommende problemer. Stagnasjonen var der allerede. Fallet i oljeinntektene begynte å bli merkbart, på tross av høy oljepris, og skjeivheten i norsk økonomi var synlig for enhver som ville se.

Mediene, inkludert Klassekampen, har neglisjert økonomi og næringsliv og konsentrert seg om den politiske pantomimen i overbygninga.

Men virkeligheten er en hard lærer. Norge er på vei til å bli et helt vanlig europeisk land.

Norge er sårbart og har dyre vaner

Norge har en svært åpen økonomi, og avhengigheten av olje- og gassinntekter har gjort oss svært sårbare overfor svingninger i internasjonale konjunkturer. Det det offentlige Norge ikke tar inn over seg er at vi i en generasjon har drevet en ekstrem rovdrift på en ressurs som snart tar slutt. Ved hjelp av ny teknologi og enorme investeringer har oljebransjen vært i stand til å utnytte stadig mer marginale felter for å tyne ut den siste olje fra dem. Det eneste nye feltet på sokkelen som skiller seg ut fra dette, er Johan Sverdrup-feltet. Alle de andre nye feltene er ulønnsomme med dagens oljepris.

oljepris 2000 2015

Internasjonalt har alle de store oljeselskapene slitt med svær lav avkastning på de nye investeringene. Dette har ført til investeringsstopp. Jeg belyste dette i januar 2014 i artikkelen Statoils salg varsler røffe tider.

Da hadde Statoil solgt unna felter til en verdi av 110 milliarder kroner, og det var fordi investeringskostnadene var for store i forhold til profitten. Dette var på en oljepris på 110 $ per fat. Man kan jo da bare tenke seg hvordan lønnsomheten er med en oljepris på 40% av dette.

I den internasjonale oljebransjen blir folk nå sagt opp i titusentall. Royal Dutch Shell varslet i juli 2015 at de skal si opp 6500 folk, og hele bransjen varsler massive nedskjæringer.

Dette slår rett inn i norsk økonomi. NRK melder:

30.000 oljejobber i Norge vil forsvinne i løpet av kort tid, anslår Statistisk sentralbyrå. Fra 2013 har over 15.000 jobber allerede forsvunnet, oljeproduksjonen på norsk sokkel er redusert og kostnadene har økt kraftig.

Dette slår inn i fastlandsindustrien, i boligbygginga og i all offentlig virksomhet på grunn av fall i skatteinntekter.

Når oljevirksomheten har dratt til seg nesten all tilgjengelig kapital, er det blitt lite igjen til langsiktig satsing på andre områder. Jordbruket vanskjøttes, fiskeressursene gir man bort eller er villig til å risikere på en ytterst kortsiktig rovdrift i oljesektoren. Og fastlandsindustrien står i stampe.

Oljesløvheten har derfor gjort oss mye mer sårbare enn offentligheten tror.

Den særnorske lånefinansierte boligboomen er også et oljefenomen. Bankene har kunnet drive opp prisene i boligmarkedet gjennom å lokke folk stadig djupere inn i gjeldsfella. Økt arbeidsløshet og svikt i offentlige inntekter kan vende boligdrømmen til et mareritt. Foreløpig er rentene historisk lave, men et internasjonalt krakk kombinert med valutakrig kan fort føre til høyere renter, og da vil svært mange mennesker sitte i saksa.

 

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

Forrige artikkelGeorge Carlin on Soft Language
Neste artikkelVar Assad nærmere sannheten?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).