Slik har lånene til Hellas blitt brukt

0

En betydelig del av pengene den greske staten har fått i kriselån har ikke engang vært innom den greske statskassen, og kun drøyt åtte prosent er brukt på ordinære greske borgere gjennom det greske statsbudsjettet.

Det er nettavisa E24 som skriver dette. De har også gjort en grei oppsummering av hvor pengene har gått:

** 18,6 milliarder euro er brukt for å dekke underskudd på statsbudsjettene før renteutgifter fra og med 2010 og til og med mai 2015. (overskudd i fjor og i årets fem første måneder)

** 51,4 milliarder euro er brukt til å betale renter på gjeld fra og med 2010 og til og med mai 2015.

** 41 milliarder euro ble sendt direkte fra EUs krisefond til gamle långivere.

** 37,3 milliarder euro er sendt fra krisefondet til greske banker via Hellenic Financial Stability Fund.

** Ca. 50 milliarder euro har gått til nedbetaling av øvrig gammel gjeld, inkludert deler av statsobligasjonsgjelden det europeiske sentralbanksystemet kjøpte til kraftig underkurs i 2010 og 2011.

Med andre ord har krisepakkene fra EU og IMF i realiteten i hovedsak bestått i at grekerne har tatt opp nye lån for å nedbetale gammel gjeld.

Og likevel er EU-toppene sjokkerte og rystet over at det greske folket sa nei til ytterligere nedskjæring og elendighet.

Forrige artikkelHva nå Syriza?
Neste artikkelUSAs venner: nynazister og korrupte kjeltringer
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).