Polen: – Vi betaler ikke en penny for Hellas

0

Den berømte EU-solidariteten har heller dårlige dager. Det har Hellas fått oppleve til overmål der landet er blitt redusert til tysk koloni. Og solidariteten fortsetter å smuldre opp. Den polske statsministeren, Ewa Kopacz, sa på en pressekonferanse 21. juli 2015 at hennes regjering er krystallklar på at det ikke er snakk om å bruke polske skattebetaleres penger på å hjelpe Hellas, eller eurosonen.

Hvis det viser seg at Hellas er insolvent, og det må ytes et lån, så må landene innenfor eurosonen betale tilbake de 200 millionene euro som vi har bidratt med Dette betyr at vi ikke vil bruke en penny.

Det er litt av en solidaritetserklæring fra det landet som for eksempel har fått milliardoverføringer fra Norge av de såkalte EØS-midlene. I følge opplysninger fra den norske ambassaden i Warszawa har Polen mottatt 9 milliarder kroner i EØS-støtte fra Norge:
Polen er største mottaker av EØS-midler med en tildeling på 1,136 mrd Euro (omlag 9,2 milliarder kroner) siden 2004.  I nåværerende finansieringsperiode fordeles 578,1 mill Euro (om lag 4,7 mrd kroner) på 17 tematiske programmer i Polen. EØS-midlene (Norway Grants og EEA Grants) utgjør en viktig del av de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Polen.
I følge nettsidene til Den europeiske union mottok Polen 16,2 milliarder euro fra EU i 2013, og bidro med 3,8 milliarder euro til EUs budsjetter, altså et nettotilskudd på 12,4 milliarder euro. I tillegg har polske arbeidstakere fått en unik adgang til EUs indre arbeidsmarked, noe som har lettet på arbeidsløsheten i Polen og ført penger tilbake til polsk økonomi fra arbeid i utlandet. Så Polen lever høyt på overføringer fra Norge og EU, men å bidra med så mye som en penny for å støtte Hellas? No nie!
Forrige artikkel– Oljekrakket kan bli mye verre
Neste artikkel– Er den stygge tyskeren tilbake?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).