Hvem sto bak terrorbomben i Suruç?

0

Sjølmordsaksjonen i den tyrkiske grensebyen Suruç 20. juli 2015, drepte 32 unge mennesker fra det sosialistiske ungdomsforbundet. Tyrkiske myndigheter hevder at det var Den islamske staten i Syria som sto bak. Men det står ikke til å nekte at terroraksjonen kom beleilig for president Recep Erdoğan.

En Ankara-innsider som kaller seg Fuat Avni hevder i avisa Today’s Zaman (TZ) at aksjonen ble gjennomført på ordre fra presidenten. Avisa drives av den religiøse Gülenbevegelsen, og er den største engelskspråklige avisa i Tyrkia.

Avni hevder at ordren om å gjennomføre terroraksjonen i Suruç kom fra sjefen for den tyrkiske etterretningstjenesten MIT, Hakan Fidan, som en del av Erdoğans plan.

ISIL-celler under kontroll av Fidans tvilsomme team ble satt i aksjon i Suruç.

TZ skriver at Avni angivelig skal være en varsler på innsida av regjeringsapparatet i Ankara, og at hans meldinger tidligere har vist seg å holde stikk.

Men hvorfor skulle Erdoğan og MIT gjennomføre en så blodig og grusom aksjon? Det er kjent at Tyrkia i lang tid har støttet IS, så hvorfor lage en bombeaksjon som gir Tyrkia et påskudd til å angripe IS? Avni hevder at hensikten er å få folkelig støtte til en militær intervensjon i Syria og for å vinne valget i Tyrkia.

Det er naturligvis for tidlig å trekke noen konklusjoner, men faktum er at Tyrkia allerede 24. juli, altså bare fire dager etter terrorbomben, innledet flyangrep mot basene til den kurdiske bevegelsen PKK inne i Syria.

Så bomben har gitt et påskudd til et angrep mot IS i Tyrkia – og påskuddet brukes til å angripe PKK. Et annet resultat av bombeaksjonen er at USA etter langvarig press mot Tyrkia plutselig har fått tillatelse til å bruke flybasen i Incirlik til base for bombeangrep mot Syria. Enda en gang har IS altså fungert som et nyttig påskudd for mer krig.

 

Forrige artikkelRåvareprisene i fritt fall – alle tegn tyder på krakk
Neste artikkelEU er en maskin for frigjøring av europeisk kapitalisme
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).