Hva skjer i Malmø?

0
Bilbombe Malmö, Expressen

Det er en del år siden jeg besøkte Malmø. Jeg husker byen som en pen, velordnet og litt kjedelig by. Nå er Malmø den byen i Norden med mest ekstrem voldskriminalitet. I 2014 var det 25 bombeepisoder i Malmø, og hittil i 2015 har det vært 19 bombesprengninger. I tillegg har det vært et stort antall alvorlige skyteepisoder. Hva er det som gjør at denne søvnige byen plutselig er blitt den voldeligste i Norden? Og hvorfor føres det knapt noen politisk diskusjon om dette i Sverige?

Bilbombe Malmö, Expressen
Bilbombe Malmö, Expressen

Mer bomber enn noe annet sted i Norden

Malmö är den stad som är värst drabbad av sprängningar i hela Skandinavien, sier Göran Månsson, som er sjef for det nasjonale bombeforsvaret i Malmö. Månsson forteller videre at det var 25 bombeepisoder i 2014 og 18 til da i 2015 Nå har det vært én til, så tallet fram til 24. juli er 19. Månsson sier at han mener at Malmø har mest sprenginger i hele Norden.

– De har inte den mängd sprängningar som vi har här, och jag får många reaktioner och frågor om sprängningarna i Malmö. Även i övriga Europa är de väldigt förvånade över antalet.

Månsson behøver ikke tvile på sine antakelser. Hvis Oslo skulle ha hatt like mange bombeepisoder som Malmø i forhold til folketallet, så skulle vi ha hatt 43 bombesprenginger hittil i 2015. Men hvor mange har vi hatt? Tallet er 0. (Jeg støtter meg her på Oslopolitiets halvårsrapport.)

Kartet viser bombeepisoder i Malmø 2014-2015
Kartet viser bombeepisoder i Malmø 2014-2015

I tillegg har Malmø hatt et stort antall skyteepisoder.

skyting i malmö

Det er ikke bare sånn at Malmø her flere grove voldsepisoder med skytevåpen og bomber enn noen annen by i Norden. Malmø er uten sammenlikning den mest voldelige byen i Norden, og en av de mest voldelige i Europa.

23. juli 2015 melder Dagens nyheter:

Oroligheter som växte till rena upplopp utbröt åter i stadsdelen Rosengård i Malmö på torsdagskvällen sedan flera hundra ungdomar kastat sten på bussar och bilar, majoriteten av dem boende i området men också ditresta forbollshuliganer. Först vid halv tre-tiden var situationen under kontroll. En person greps och en person omhändertogs av polis.

Den svenske journalisten Tobias Barkman, som har skrevet boka Maffia, sier til ETC:

Det är bara ren tur och i viss mån gärningsmännens oskicklighet. Man kan också se en klart högre risk för att andra skadas än vad gärningsmännen har avsett. De här typiska ”gangsterliknande avrättningarna” är planerade och genomförs genom att man går fram och skjuter någon och då är risken för andra inte jättehög. Men det som händer nu är att man två gånger har kastat handgranater och en gång skjutit med automatvapen från en bil i rullning. Det är vanvettigt, kulorna kan hamna var som helst. Det är väldigt farligt för allmänheten. Det gör situationen alarmerande.

Det er vel ikke å ta for hardt i å si at dette er alarmerende.

Men hvorfor skjer dette?

Etter voldsbølgen i 2013 opprettet det svenske politiet spesialinnsatsgruppa Olivia, som skulle jobbe med å redusere volden. Men resultatet er nedslående. I følge en rapport om innsatsen viser det seg at voldsbølgen har økt i 2014 og 2015.

Mats Karlsson, som er visepolitisjef i Malmø blir spurt av Sydsvenskan om hva som er årsaken til dette, og han svarer:

I en del fall känner vi till bakomliggande orsaker, men om konflikterna hade uppstått ändå är svårt att veta. Det krävs så lite. Det kan vara konflikter om inkomstkällor, mellan olika familjer, eller sådant som ligger långt tillbaka i tiden och som sedan blossar upp.

Karlsson har sikkert en vanskelig jobb, og han har sikkert ikke som sin fremste oppgave å være analytiker. Men et slikt svar sier ingenting. Konflikter finnes i alle land og alle byer, men ingen byer i Norden har en slik vold som Malmø. Derfor må det finnes en annen forklaring.

Elefanten i rommet

Som vanlig i svensk presse er man ekstremt forsiktig med å nevne det dersom voldsepisoder har med innvandrergrupper å gjøre. Det offisielle synet i Sverige, og det eneste synet som er sosialt akseptert, er at svensk innvandringspolitikk er en suksess og at den ikke fører til store problemer. Når det så oppstår problemer allikevel, snakkes det helst ikke om det.

Men sjøl om rapportene er rensket for den typen opplysninger, så går det indirekte fram at de fleste bombe- og skyteepisodene har med innvandrermiljøer å gjøre. Slik som i denne artikkelen i ETC der talskvinne for politiet, Ewa-Gun Westford, sier:

Vi jobbar på flera fronter i ett långsiktigt arbete. Vi har en polisstation i Rosengård och där arbetar vi med trygghetsskapande insatser. Vi är ute bland religiösa sammanslutningar, föreningar och fastighetsägare. Det är de som är placerade i Rosengård som aktivt arbetar med dialog och kontakt..

Politiet hadde neppe drevet dialog i de religiøse sammenslutningene hvis det ikke handlet om problemer i noen av de muslimske innvandrermiljøene. I forbifarten nevnes det også noe om en æreskultur.

Første forutsetning: ærlighet

Jeg har ikke noe ferdig svar på det spørsmålet jeg stiller i overskriften. Det er sikkert mange årsaker til at voldsbølgen har oppstått og fortsetter å øke i den tidligere så søvnige byen Malmø. Og det må utvilsomt gjøres grundige analyser for å gi noen tilfredsstillende svar. At problemene er knyttet til i det minste noen innvandrermiljøer, er åpenbart. Men hvordan og i hvilke grupper og hvorfor det skjer slik, det trenger bedre svar. Og svar trengs, fordi dette er et alvorlig sosialt problem. Det går på livet løs, bokstavelig talt.

Men for å gi svar på dette, er første forutsetning at man er ærlig. Man kan ikke fortsette å late som om problemene ikke eksisterer og insistere på at det er tabu å skrive og snakke om dem. For hva skjer da? Jo, da skjer to ting: volden fortsetter til man får enda alvorligere episoder enn i dag, og de høyreekstreme og fascistene styrker seg.

 

Forrige artikkelOliver Stone: Bush and Obama – The Age of Terror
Neste artikkelSverigedemokraterna nest største parti Sverige?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).