Hellas kunne ikke betale IMF. Hva skjer nå?

0

Ved midnatt 30. juni 2015 var det klart at Hellas som første utviklede land ikke var i stand til å betale sine avdrag til Det internasjonale pengefondet.

Troikaen, dvs. Det internasjonale pengefondet, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken har drevet Hellas inn i en helt umulig situasjon. Landet kan umulig betale gjelda, og det er noe alle vet. Likevel krever Troikaen at Hellas skal gjøre det umulige, og hvis ikke, skal landet tynes ned i uendelig fattigdom. Ta ikke mine ord for det. Les i stedet hva nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz skriver:

Of course, the economics behind the programme that the “troika” (the European Commission, the European Central Bank, and the International Monetary Fund) foisted on Greece five years ago has been abysmal, resulting in a 25% decline in the country’s GDP. I can think of no depression, ever, that has been so deliberate and had such catastrophic consequences: Greece’s rate of youth unemployment, for example, now exceeds 60%.

It is startling that the troika has refused to accept responsibility for any of this or admit how bad its forecasts and models have been. But what is even more surprising is that Europe’s leaders have not even learned. The troika is still demanding that Greece achieve a primary budget surplus (excluding interest payments) of 3.5% of GDP by 2018.

Stiglitz oppsummerer også de alternativene Hellas står overfor i folkeavstemninga 5. juli 2015:

A yes vote would mean depression almost without end. Perhaps a depleted country – one that has sold off all of its assets, and whose bright young people have emigrated – might finally get debt forgiveness; perhaps, having shrivelled into a middle-income economy, Greece might finally be able to get assistance from the World Bank. All of this might happen in the next decade, or perhaps in the decade after that.

By contrast, a no vote would at least open the possibility that Greece, with its strong democratic tradition, might grasp its destiny in its own hands. Greeks might gain the opportunity to shape a future that, though perhaps not as prosperous as the past, is far more hopeful than the unconscionable torture of the present.

I know how I would vote.

EU-kommisjonen og lederne av eurosonen er rasende på Hellas. Derimot får Alexis Tsipras ros og oppmuntring fra Marine Le Pen og fra Italias Beppe Grillo. På bloggen sin skriver Grillo:

Veldig snart vil Sør-Europa endelig bryte lenkene til euroen og nedskjæringspolitikken, og starte en ny kurs  basert på solidaritet og ikke nedskjæring; basert på menneskenes rettigheter og ikke markedene; på grunnlag av omfordeling, og ikke interessene til banker og multinasjonale selskaper. Frihet, suverenitet, demokrati og verdighet for et folk er ikke til salgs. Aldri!

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at denne situasjonen er et ikke kartlagt område. Etter reglene skal bankene garantere innskudd inntil 100.000 €, men om greske banker vil være i stand til det, er usikkert. Det legges også et voldsomt press på Hellas og Alexis Tsipras for å tvinge grekerne i kne. Det kan komme nye utspill hver eneste dag.

Forrige artikkelKan vi bryte forbannelsen og skape fortellinger vi kan tro på?
Neste artikkel– Rapport om russisk invasjon har koblinger til Det hvite hus
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).