En tredel av verdens grunnvannsbassenger er i fare

0

To nye studier viser at situasjonen for verdens grunnvannsreserver er enda verre enn man trodde. De to studiene benytter seg av satelittdata fra NASA for å kartlegge nedtapping av grunnvannet. Studiene viser at tømminga av grunnvannsbassengene pågår svært raskt.

I den ene studien undersøkte man de 37 største grunnvannsbassengene i verden gjennom tiårsperioden 2003–2013. I de åtte verste tilfellene var bassengene fullstendig overforbrukt uten noen naturlig etterfylling. Ytterligere fem grunnvannsbassenger var ekstremt eller svært belastet. De mest utsatte bassengene finnes i jordas tørreste områder, som er svært avhengige av grunnvann. Man regner med at global oppvarming og befolkningsvekst vil øke problemene ytterligere.

Det mest overbelastede grunnvannsreservoaret i verden er det arabiske bassenget, som er viktigste vannkilde for 60 millioner mennesker. Nest mest utsatt er Indusbassenget som dekker det nordvestre India og Pakistan. Og tredje mest utsatt er Murzuk-Djado-bassenget i Afrika. California er også svært utsatt.

National Geographic Society sier at for førti år siden fantes det 300 kubikkilometer vann i det arabiske bassenget. Men i de seinere årene er det pumpet ut om lag 21 kubikkilometer i året uten at det skjer noen naturlig oppfylling. Man regner nå med at 80% av grunnvannet er brukt opp.

Det nordvestre India kalles Indias brødkurv, og det er der vannet nå blir stadig mindre tilgjengelig. Indiske myndigheter frykter en halvering av grunnvannet innen 2030.

Faren for kriger om vannet er økt betydelige de seinere årene. Den typen industrialisert jordbruk som dominerer i dag, som er svært avhengig av kunstig vanning bidrar vesentlig til problemet. Mange industrier bruker også mye grunnvann, slik som den tvilsomme frackingindustrien.

 

Forrige artikkelHellas får ingen kreditt, men gjett hvem som får
Neste artikkel640 milliarder dollar forsvunnet på obligasjonsmarkedet siden april
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).