En plan for å avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa

0

De fem EU-presidentene har lagt fram en plan som vil avskaffe det nasjonale demokratiet i EU-landa innen 2025. Overdriver jeg? Les videre, og døm sjøl. Hvis de får det som de vil, skal  de nasjonale parlamentene i EU-landa fra og med 2025 ikke lenger bestemme over sine egne lands budsjetter. Det er mindre makt enn et kommunestyre har i dag.

Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.
Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.

De fem presidentene

De fem presidentene er EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens president Mario Draghi og EU-parlamentets president Martin Schulz. Ingen av disse herrene har noe demokratisk mandat bak seg. De har ikke vært nødt til å presentere sin politikk for europeiske velgere og bli prøvd av velgere i valg.. De er utpekt og oppnevnt, men det forhindrer dem ikke i å gå til frontalangrep på det som er igjen av det nasjonale demokratiet i Europa.

Dette gjør de i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Problemene de vil løse

Presidentrapporten peker på at den monetære unionen i EU, som er grunnlaget for euroen, ikke er fullført. Og det har de utvilsomt rett i. Euroen er en politisk konstruksjon som ble gjennomført fordi lederne først og fremst i Tyskland og Frankrike ville det slik.

Den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl sa i et intervju  at han aldri hadde klart å få tyskerne til å godta overgangen fra mark til euro i en folkeavstemning. Derfor mente han at det var nødvendig å «opptre som en diktator» for å få euroen på plass. «Jeg visste at jeg aldri ville ha vunnet en folkeavstemning i Tyskland,» sa Helmut Kohl. «Jeg ville ha tapt sju mot tre.»

Italia hadde ikke styrke til å bli med i euroen, men for EU-sjefene var det utenkelig at en av EUs seks grunnleggere skulle stå utenfor, så det ble produsert falske tall som skulle vise fordelene for Italia. Italias gjeld var dobbelt så stor som Maastricht-kriteriene forlangte. For Hellas’ del brukte man den amerikanske gigantbanken Goldman Sachs til å forfalske greske makrotall for å få det til å se ut som om landet kvalifiserte.

Euroen er altså solid forankret i varm luft og kvikksand. Å skape en felles valuta for økonomier som er så ulike har vist seg å være like hasardiøst som kritikerne påsto før 1999. En felles valuta krever en felles bank, en reelt felles økonomi og en felles fiskalpolitikk, altså felles budsjett. Ellers vil det hele sprekke opp og gå til grunne. Og det er nettopp dette de fem presidentene vil unngå gjennom å foreslå en bankunion, en finansunion og en fiskalunion i EU innen 2025.

Advarselen fra Tsipras

Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, skrev 31. mai 2015 et engasjert innlegg som ble publisert på hans offisielle hjemmesider der han advarte mot det han kalte en strategi som vil ødelegge og splitte Europa. Han sier der at det finnes en strategi, en plan om å oppnevne en finansiell superminister for eurosonen med uinnskrenket makt og med myndighet til å forkaste budsjettene til suverene stater hvis de ikke samsvarer med doktrinene til den ekstreme nyliberalismen.

Hvis vi skal dømme på grunnlag av det vi vet i dag, later det til at denne nye europeiske makta er i ferd med å bli opprettet, med Hellas som sitt første offer. For noen er dette en gyllen mulighet til å bruke Hellas for å statuere et eksempel for andre land som måtte ønske å ikke underlegge seg denne nye disiplinen. Det man ikke tar hensyn til er den enorme risikoen og de store farene en slik strategi innebærer. Denne strategien risikere ikke bare å sette en stopper for hele prosjektet med europeisk enhet ved å gjøre eurosonen til en valutakurssone. Men den vil utløse en politisk og økonomisk usikkerhet som sannsynligvis vil omdanne og forskyve hele den politiske og økonomiske balansen i Vesten.

Og til dem som tror at dette bare gjelder Hellas, skriver han advarende:

De begår en stor feil. Jeg vil anbefale dem at de leser Hemingways mesterverk Klokkene ringer for deg på nytt.

Presidentrapporten viser at Tsipras hadde fullstendig rett. Det finnes en plan for å forkaste budsjettene til suverene stater, og den skal ikke bare gjelde Hellas, den skal gjelde hele EU.

Jeg har pekt på dette mange ganger: enten vil euroen gå under på grunn av de indre spenningene mellom ulike økonomier, eller også må det nasjonale demokratiet i EU-landa avskaffes til fordel for en overnasjonal – og udemokratisk – økonomisk styring.

En plan for å avskaffe demokratiet

Og nå foreligger den planen Tsipras advarte mot. De fem presidentene har lagt fram en plan for avskaffelse av demokratiet i Europa innen 2025, og første skritt blir tatt 1. juli 2015. Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Presidentrapporten gir en beskrivelse av hvordan beslutningsprossesen for statsbudsjettene i Europa skal bli, etter deres mening, og der går det fram at først skal retningslinjene og rammene for den økonomiske politikken både i EU og i det enkelte landet vedtas i EU, og så skal de nasjonale parlamentene tas med på råd. Presidentene beskriver de nasjonale parlamentenes rolle slik:

This is the phase where Member States should systematically involve national Parliaments, together with social partners and civil society, in the discussion of national priorities. This stage will start with the publication of the Commission’s Country Reports, which summarise Member States’ challenges and performance. This stage would end with the adoption of Country-Specific Recommendations, which should clearly take into account the euro area dimension agreed in the first stage.
fiskalunion eu
Dette er ikke demokrati i noen meningsfull definisjon av ordet. Det er ikke folkesuverenitet. Det viktigste et parlament gjør er å bestemme bruken av landets økonomiske ressurser. Det fastsettes i statsbudsjettene. Hvis et lands parlament ikke lenger har makt over landets eget budsjett, så hersker det ikke lenger noe demokrati. Man kunne jo teoretisk tenke seg at fraværet av nasjonalt demokrati så erstattes av et all-europeisk representativt demokrati. Men det er ikke dette som foreslås her, verken i rapporten eller i plansjen. Det er EUs ikke-valgte institusjoner som skal erstatte de nasjonale parlamentene. Men de skal få lov å være med på diskusjonen sammen med «sivilsamfunnet» etter at beslutningene reelt er tatt.
Får presidentene som de vil er 2025 året da siste rest av demokratiet blir avskaffet i EU, og siden den norske eliten er som den er, må ingen innbille seg at dette ikke også vil få vidtrekkende konsekvenser for Norge.

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

Forrige artikkelPrøver EU å utløse regimeskifte i Hellas?
Neste artikkelTyrkias støtte til jihadistene i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).