Danmark: – Fremtiden er skremmende full av muligheter

11

I løpet av fire år ved makten har den sosialdemokratisk ledede regjeringen ikke gjort annet enn å rulle ut den røde løperen for Dansk Folkeparti, skriver forfatteren Carsten Jensen i en kronikk om valget i Danmark. Dansk folkeparti ble som nest største parti den egentlige seierherren i det danske valget, og det eneste som var overraskende, i følge Jensen, er at politikerne og mediene var overrasket. Hva var det som skjedde i det danske valget.

danmark valg 2015

Dansk folkeparti tar arbeiderstemmene

Og Jensen har rett. Det burde ikke være noen overraskelse at Dansk folkeparti kapret 21,1 % av stemmene og ble Danmarks nest største parti. Ved EU-valget i 2014 fikk DF 26,6 % og var Danmarks største parti. Det som også har vært klart lenge er at DF med god margin har gått forbi Socialdemokraterne som Danmarks største arbeiderparti. En velgeranalyse som valgforsker Søren Risbjerg Thomsen fra Aarhus Universitet gjorde i 2014 viser dette:

DF fik 18,0 pct. af arbejdernes stemmer ved folketingsvalget i 2011, men nu står partiet til at få hele 26,7 pct. blandt arbejderne. Dermed overgår DF akkurat både Socialdemokratiet (24,6 pct.) og Venstre (24,1 pct.) som arbejderparti.

«Dansk Folkeparti har med kritik af Socialdemokratiets velfærdspolitik fået større tilslutning fra traditionelle socialdemokratiske kernevælgere som arbejdere, lavere funktionærer og arbejdsløse, og DF truer dermed i stigende grad Socialdemokratiets traditionelle rolle i dansk politik,» siger Søren Risbjerg Thomsen.

Og dette skjedde til tross for at S hadde vunnet noe tilbake etter sitt rekordlave nivå to år tidligere. I 2012 fant AC Nielsen ut at S bare hadde 15 % tilslutning fra arbeiderne og var fobigått ikke bare av DF, men også av Venstre. Skandalene til Løkka Rasmussen har tydeligvis fått en del arbeidere til å vende tilbake til S, men ikke nok til å hindre DF i å holde posisjonen som Danmarks fremste arbeiderparti.

Dette forsterkes ved at DF også har erobret flertallet i de mange av de fattigste regionene i Danmark. Hele Syd-Jylland er nå dominert av DF.

valg danmarkDette kartet er en sammenlikning mellom partiresultatene slik de er framstilt i Politiken og et kart over Danmarks fattigste regioner slik det er framstilt av Scandomark.

Det er en markant sammenheng mellom de fattigste regionene og de regionene der DF har gjort det sterkest. Dette er det statistiske belegget for det Carsten Jensen skriver i sin kronikk:

Socialdemokraterne er ikke lenger de svakes, de arbeidsløse eller arbeiderklassens parti. Den solidariteten som en gang var grunnverdien i partiet er nå solidaritet med den bemidlede middelklassen. … Fra kommandosentralen i regjeringens flygende tallerken ble vi av statsminister Helle Thorning Schmidt og finansminister Bjarne Corydon fortalt at vi som borgere ikke var annet enn et stykke formbar leire i hendene på de fjerne galaktiske kreftene som på folkemunne går under navnet globalisering.

Jensen peker også på at de sosiale paradeinnslagene som Gucci-Helle stilte opp på i valgkampen bare var spill for galleriet:

Den samme regjeringen som overlot alle vesentlige beslutninger til Washington, Berlin, Bruxelles og Goldman Sachs i den hensikt å forvandle Danmark til en global-økonomisk smeltedigel, snakket nå om å forsvare «det Danmark du kjenner». Det var ikke politikk. Det var nervemedisin til en nevrotisk befolkning.

Gucci Helle - ikke akkurat arbeiderklassens anfører
Gucci Helle – ikke akkurat arbeiderklassens anfører

Lyspunkt: Enhedslisten

Enhedslisten er et parti som mer eller mindre tilsvarer Rødt i Norge. Partiet har hatt en gruppe i Folketinget siden 1994 og ved valget i år økte det til 14 mandater med 7,8 % av stemmene bak seg. Partiet støttet opprettelsen av en sosialdemokratisk regjering, men trakk støtten da Socialdemokraterne ikke ville gå med på en del økonomiske krav som ville ha vært til fordel for arbeidere og lavtlønte. Denne politikken har økt oppslutningen om partiet. Det snakkes i Danmark om rød blok og blå blok, men som Carsten Jensen sier et dette «villedende betegnelser som mest synes oppfunnet for å underholde oss med postulert rivaliserings innbilte spenningselement.»

I medienes framstillinger inngår Enhedslisten i «rød blok», men partiet har opptrådt uavhengig i valgkampen, og har tydeligvis vunnet på det. I sine beste kretser har partiet fått over 26% av stemmene.

Hvorfor Dansk folkeparti?

DF er et konservativt parti som har markert seg som en sterk kritiker av innvandringspolitikken. Partiets formann, Kristian Thulesen Dahl, sa i 2008 at partiet er «antimuslimsk på visse strækninger», eksempelvis når det gælder tilhylning af kvinder og kønsopdeling af drenge og piger, omskæring af kvinder og sharia. Kritikerne kaller DF et rasistisk parti, noe partiet sjøl hevder at det ikke er. Men at rasister stemmer på partiet er det ingen tvil om.

Men man skal være mer enn gjennomsnittlig arbeiderfiendtlig for å hevde at det er dette som har gjort DF til Danmarks største arbeiderparti. DF stemmer stort sett med de andre blå i den økonomiske politikken, men i dette valget har de markert seg som større tilhengere av sosialdemokratiske velferdsordninger enn sosialdemokratene selv, og et av partiets ufravikelige krav til i det hele tatt å snakke om regjeringsdeltakelse er en årlig vekst i offentlige utgifter på 0,8%. Nå har riktignok Enhedslisten dokumentert at partiet i maktposisjon i kommunene også er et nedskjæringsparti som de andre, men det har vel ikke gått opp for alle arbeidere.

DF er også sterkt imot at EU skal bli en overnasjonal stat. De er for gjeninnføring av grensekontrollen, altså de facto mot Schengen-avtalen. Og ikke minst er det for en langt strengere innvandringspolitikk. Men på det området har de fått følge av de andre store partiene, inkludert Socialdemokraterne.

Det er også et klasseaspekt ved innvandringspolitikken som liberalerne gjerne ser bort fra: For den øvre middelklassen er det greit å få inn flere billige tjenere, mens det for lavtlønte arbeidere ikke er like greit at de får konkurranse fra folk på enda lavere lønn.

Arbeiderklassen og ekstremhøyre

I artikkelen Om Sverige, eliten og ekstremhøyre drøfter jeg denne tendensen til at arbeiderklassen velger høyreekstreme partier:

Sverigedemokraterna er et høyreparti – partiet har stemt med Moderaterna i ni av ti saker.  Men flertallet av partiets velgere definerer seg som arbeidere, flere enn for både Socialdemokraterna og Vänsterpartiet, skriver Bella Frank i artikkelen Det nya arbetarpartiet i magasinetArena.

Jens Rydgren, professor i sosiologi ved Stockholms universitet er redaktør for boka Class Politics and the Radical Right. Han sier at det har pågått «en proletarisering av høyreekstremismen» i de seinere tiårene.

Det handlar om väljargrupper som har blivit mer utsatta de senaste decennierna, de har jobb som håller på att försvinna, som är konkurrensutsatta globalt sett. De har också en position i samhället där man generellt är mer utsatt.

I den boka Rydgren er redaktør for skriver hans kollega Simon Bornschier en artikkel under tittelen: The populist right, the working class, and the changing face of class politics.  Han skriver at det nå er vitenskapelig belagt at arbeiderklassen er overrepresentert blant de høyreekstreme populistiske partienes velgere. Hans forklaring er at dette henger sammen med utviklinga av den globaliserte kapitalismen.

Vi viser at taperne i den ekonomiske moderniseringa faktisk avstår fra å stemme, mens de som misliker den kulturelle moderniteten støtter det populistiske ekstremhøyre. Selv om vi kontrollerer for politisk preferanse og en rekke andre faktorer, så viser det seg at det er en overrepresentasjon av arbeidere i det ekstreme høyres velgermasse. Arbeiderklassen ser nå ut til å være rotfestet i dette segmentet av velgerne. Selv om de ikke er verst stilt i det post-industrielle samfunnet, så har de opplevd en relativ nedgang i forhold til etterkrigstida, som gjør dem mottakelige for den kulturelle appellen til ekstremhøyre.

Maria Oskarson, dosent i statsvitenskap ved Göteborgs universitet peker på at:

– I takt med att Socialdemokraterna och Moderaterna som de två största partierna har kommit allt närmare varandra i centrala frågor, så har det funnits ett utrymme för att artikulera och mobilisera den här typen av auktoritära värderingar som ligger bakom stöd till exempelvis Sverigedemokraterna.

Reservekort for kapitalen

I artikkelen Om fascismens väg til makten skriver Jan Myrdal:

Med den nuvarande officiella franska oförmågan blir det mer troligt att Marine Le Pen kan bli Frankrikes president och om vår nuvarande vänsterpolitik – inga fascister på våra gator – når framgång kan den nog pressa upp Sverigedemokraterna från 13 till 25% i nästa val.

I Sverige er Myrdals spådom langt på vei til å bli oppfylt, etter som SD i meningsmålinger i juni 2015 ligger på 22%.

Det er Carsten Jensen sier i sin artikkel at Socialdemokraterne har rullet ut den røde løperen for Dansk Folkeparti. Og jeg kan føye til: det fortsetter sosialdemokratene med over hele Europa. En slik politikk kan før vi aner det gi regjeringsmakta til flere høyreekstreme partier.

Vi lever virkelig i skremmende tider, men det finnes også muligheter, hvis den såkalte venstresida tar arbeiderklassens problemer på alvor og bygger opp en offensiv mot den nyliberale politikken til Kartellpartiene.

 

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. Vad är de stora likheterna respektive skillnaderna mellan rödt och enhedslistan. Varför finns det ingen motsvarighet i Sverige?

    • Det er antakelig to ting som kan forklare Enhedslistens suksess kontra Rødts mangel på dette.

      For det første er det danske sosialdemokratiet annerledes enn det norske (og svenske). De har aldri hatt det samme tette båndet til fagbevegelsen, verken på godt eller vondt. Dermed har heller ikke fagbevegelsen blitt det ankeret til venstre som den ble i Norge etter valgnederlaget i 2001. Det er her Enhedslisten har klart å posisjonere seg, nærmest som et sosialdemokratisk parti anno 1980, eller deromkring.

      For det andre er det en mye sterkere motsetning mellom sentrum og periferi i Danmark, der «det røde» København står mot blå distrikter og en mørkeblå landsbygd. Dermed har Enhedslisten klart å bygge en base i København som har gjort dem sterke nok til å komme over den nasjonale sperregrensen på 2 prosent. I Norge har Rødts oppslutning vært mye mer spredt, og selv om vi ser en tendens til at Rødt er i ferd med å bli et nordnorsk parti, er nok ikke det en like sterk kraft som København er i Danmark.

      Så er det selvsagt en rekke andre faktorer som spiller inn, også subjektive. Men her har, om noe, Enhedslisten gjort seg mer bort enn Rødt.

      Hva som er avgjørende i Sverige, aner jeg ikke, men jeg vil tippe at det faktum at Vänsterpartiet står godt til venstre for sine norske og danske søsterpartier spiller inn. Og så er jo sosialdemokratiet en mye sterkere og viktigere kraft i den svenske fagbevegelsen.

    • «Varför finns det ingen motsvarighet i Sverige?»

      Hvor er personer som Steigan i Sverige? Du finner både dansker og nordmenn, som gir motstandere muligheten for å snakke, uten at noen beskylder dem for å være enig i hva de ikke sensurerer.

      Det er ikke fordi at Steigan på død og liv skal høre på de han ikke sensurerer, at det er så viktig at man ikke sensurerer, det er fordi de på din egen side skal tørre å snakke.

      Jeg tror Norge kan klare seg uten et blodig rettsoppgjør, men jeg har null tro på at Sverige skal klare det. Svensken vet at de med makt lyver litt, og pynter på sannheten, da de gjør dette selv, men de forstår ikke at når alle med makt lyver litt, så blir den totale løgnen enorm.

      Det er ikke at løgnen er total i Sverige som gjør at blod vil kreves heller, da dette kan tilgis, siden ingen egentlig er ansvarlig. Hva som ikke kan tilgis, er hvordan makten i Sverige bevisst gikk for å straffe varslere, for å skremme andre fra å varsle.

  2. I The Guardian undres det over hvorfor invandrigskristiske partier er så store i Norden.

    Svaret er enkelt.Der er det utbygget velferdsstater.Som nå nedmonteres.Fordi det har vist seg umulig opprettholde ,og evt.omreguere de dyre ordninger.Det finnes ikke skattegrunnlag,til å utbetale ymse trygder,till en større ikke-yrkesaktiv befolkning.

    Den høye levestandard viser seg å være bygget på falske premisser.Gjelden må betales.Når de forgjeldede ikke kan betale,må det importeres et nytt fattigproletariat.Men deres lønninger rekker ikke til å betale for eget husvære.Da må innbyggerne selv betale.
    Og metoden med refinansiering av boliglånet er snart slutt.Da synker både levestandarden/kjøpkrafte-og skatteevenen.

    Regningen for den økende befolkning betales av de opprinnelige innbyggeri.verken de rikeste,de nest rikeste eller arbeiderklassen kan finansiere den pågående -migrasjonsstrøm.Denne -strøm tjener bare den del av befolkningene som sitter øverst ved bordet.

    Normalt oppvakte lønnsmottakere har forlengst fattet dette.Derfor stemmer de på DF el.l.

    • Forskjellen på en sosialist og en nasjonal sosialist er jo kun at sistnevnte gruppering vil nekte velferdsgodenen til enkelte uønskede grupperinger. Løsningen er selvsagt å fjerne velferdsstatens goder for alle.

  3. Jeg har ikke studert Venstresiden i våre naboland så nøye, menn har gjort meg opp noen tanker om tilstanden her på berget..

    Venstresiden ødelegger for seg selv ved å synliggjøre at ideologi betyr mer enn pragmatiske løsninger, som mer enn noen annet er det verden behøver.
    Når de er de fremste til å svelge klima bløffen, og drømmen om det fargerike fellesskap, som begge er «sannheter» og verktøy som er skapt av kapitalkreftene, mister man troen på deres evne til å tenke selvstendig, da de samtidig fremstår som kapitalens nyttige idioter..
    Likeledes har de så langt jeg kan huske, gått i bresjen for vår «utviklingshjelp og støtte til ymse regimer, som beviselig i beste fall har vært bortkastet, eller i verste fall har virket mot sin hensikt.

    De har i Norge en historisk mulighet til å kunne overta etter AP, som har sviktet arbeiderklassen og «grasrota i befolkningen, men da må de stikke hånda dypt ned i jorden, og legge bort svulstig ideologi, til fordel for politikk og løsninger som Kari og Ola kan relatere til, og som virkelig betyr noe..
    Kamp mot EØS/Schengen er et område man ikke hører stort om, på tross av at det burde være en kjernesak.

    Men nei… da er det viktigere å kjempe for elektrifisering av oljeplattformer og nedlegging av biltrafikk, i et lite land som er fullstendig avhengig av privatbilen..

    Galskap som gjør at de fortjener desimeringen som har skjedd, og som er et stort bidrag til at Ytre Høyre vokser i rasende fart..

  4. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er av de som henter de forrådte hvite arbeiderne venstresiden dumper på anti-rasismens alter, da forakten ovenfor hvite arbeidere hos de intellektuelle på venstresiden produserer mengder av dem. Nå er ikke jeg veldig opptatt av hvor våkne hvite forsvinner etterpå, da det er umulig å gå tilbake, men jeg synes det er synd at det ikke finnes noen på venstresiden for de å gå til.

    Dette er hva kirkeskytteren i Charelstown skrev.

    Now White parents are forced to move to the suburbs to send their children to “good schools”. But what constitutes a “good school”? The fact is that how good a school is considered directly corresponds to how White it is. I hate with a passion the whole idea of the suburbs. To me it represents nothing but scared White people running. Running because they are too weak, scared, and brainwashed to fight. Why should we have to flee the cities we created for the security of the suburbs? Why are the suburbs secure in the first place? Because they are White. The pathetic part is that these White people dont even admit to themselves why they are moving. They tell themselves it is for better schools or simply to live in a nicer neighborhood. But it is honestly just a way to escape niggers and other minorities.
    But what about the White people that are left behind? What about the White children who, because of school zoning laws, are forced to go to a school that is 90 percent black? Do we really think that that White kid will be able to go one day without being picked on for being White, or called a “white boy”? And who is fighting for him? Who is fighting for these White people forced by economic circumstances to live among negroes? No one, but someone has to.

    Jeg har forsøkt å få noen på venstresiden til å kommentere foræderiet deres mot den hvite arbeiderklassen, men det ser ut til at temat er så farlig å snakke om, at de heller maser på mantraet om at arbeidere ikke ser farge, og at hvite arbeidere ikke taper noe på å bli tvangsintegrert, da det ikke er noen forskjell på hvite og ikke-hvite. At forskjellen er massiv, og at de tvangsintegrerte opplever dette hver dag, betyr ingentig, da de retttroende vet at de er like, siden det er hva religionen deres har som et hellig dogme.

    Etter en helg med masing, har jeg ikke fått noen på venstresiden til erkjenne at det ikke er flott for hvite som Dylann Storm Roof å bli igjen som en hatet minoritet, da alle kan se at de som kan, flykter. Forklaringen er da at alle arbeiderstrøk er forferdelige, og at flukten ikke har noe med rase å gjøre. Folk som har vokst opp i hvite arbeiderstrøk vet at dette ikke er sant, men alt for å redde teorien, slik at man ikke blir kastet ut av de opplystes skare av de siste dagers hellige?

    Det er helt riktig at den hvite arbeiderklassen har det bedre enn den ikke-hvite arbeiderklassen, men hvorfor skal den hvite arbeiderklassen støtte venstresiden, når venstresiden aldri støtter dem?

    Der hvor venstresiden virkelig blør medlemmer, er hos de unge, kanskje ikke så rart, da yrkes og skriveforbudet for nasjonalister i midtsstrømsmedia, har gjort at vi går til andre grupper utskudd, hvor vi da får en mentorrolle som oldfags, fordi vi har kjempet mot de som er slemme mot dem i lang tid. Jeg vet ikke om det har vært så bevisst, eller at vi havnet der hvor vi ikke ble sensurert, men det er ikke vanskelig å se at resultatet er at det meste av de som har blitt mobbet vekk fra midtstrømssamfunnet, i dag hater politisk korrekthet som pesten.

    Bruker vi Bronies, så er pro-white de eneste som egentlig har forsvart denne gjengen av Aspergere, som bruker en tegneserie for barn, til å forstå sosial interaksjon, mens de opplyste og gode stort sett har hatt det moro med å mobbe de som om de skulle misbruke barn.

    http://takimag.com/article/in_defense_of_bronies_gavin_mcinnes/print

    Deriding them isn’t just cruel; it’s a bad investment. Can you recite pi to over 22,000 decimal places? We need socially inept nerds. They are the weirdoes behind all our best inventions. They have the patience to try the same impossible experiment again and again. They can imagine the physical world in ways nobody else has. Without the innovators of technology, science, and manufacturing, we’re back before the Industrial Revolution darning our socks by the coal fire. This mockery is also dangerous. I think the anti-bullying campaigns have gone too far, but humiliating the mentally ill goes beyond bullying; it drifts awfully close to sadism.

    Jeg er fullstendig enig med McInnes her, da jeg kjenner Aspergere som sliter sosialt, men sett fra et rent politisk perspektiv, så vet vi at bronies vokser opp, og at sperglords husker godt hvem det var som var snille, og hvem som likte mobbe dem.

    Når venstreintellektuelle feminister går løs på superdeprimerte unge menn, og stempler dem som kvinneundertrykkere, fordi de ikke ser på seg selv som patriarkatet, når den eneste tingen de eier kollektivt, er et nettsted for de evige mannlige jomfruer, som grunnet dårlig selvtillit, lite heldig utseende eller manglende sosiale egenskaper, snakker om selvmord som en rasjonell utvei på lidelsen, har ikke venstresiden mye moral igjen, da de støttet feministene hele gjengen.
    https://encyclopediadramatica.se/Wizardchan#The_Zoe_Quinn_Affair

    Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om at progressiv politikk har ofre, men å late som de ikke finnes, eller å rasjonalisere lidelsen som at ofrene fortjente det, vil ikke møte sympati hos ofrene. Som sagt vil vi forsette å plukke opp ofrene etter de venstreintellektuelles korstog, men ikke bli sjokkert om de upriviligerte ikke vil ha noe mer med sosialisme å gjøre i fremtiden, da de kun har sett sosialister som empatiløse monstre som liker å fornedre dem.

    Om dette ikke egentlig er ekte sosialister, men ekte drittsekker som later som de er sosialister, er for meg og dem irrelevant, da vi ikke ser noe til at de «ekte sosialistene» protesterer. Så langt er det ikke er noen andre enn steder enn hos Pål Steigan, hvor jeg har fått slippe til så jeg kan fortelle litt om hva som skjer fra vårt perspektiv, da ubehaglige ting må sensureres, så venstresiden skal stå samlet.

    • Bare kort: takk for dette innlegget. Særlig for å beskrive nøkternt saksforhold vi ikke gjerne innrømmer: at «rase» spiller en vesentlig rolle i det sosiale liv. Personlig føler jeg har det handler om forutsetningene for et fungerende sosialt liv på et gitt territorium. Multikulturen fungere ikke, i Usa som i Europa og Norge. I prinsippet beklager jeg det, men realistisk må jeg innrømme: fungerende sosialt liv, ja fungerende statlige institusjoner, synes meg bare mulige hvor vi har en homogen befolkning på sitt tradisjonelle landområde, i sin tradisjoenelle «livsverden».

      Kort: dette tilsvarer ikke mitt idal, hverken politisk eller kristelig. Men jeg føler at blikket må være rettet mot faktiske forhold, og ikke forblendet av ideologiske «verdier».

  5. Et blikk på Frankrike kan være informativt. Den nasjonale front er nå landets største «arbeiderparti», partiet som er mest populært hos de laveres stilte sosiale klasser. Dette mens sosialistpartiet mm. omtales foraktelig som «Gauche Caviar» – Kaviar-Venstre. Min lille ide er at man opphever kategoriene venstre-høyre og normalt-ekstremt. Når de tradisjonelle partier gripes av en globalistisk agenda og multikulturell innvandringsideologi, da går de sosialt lavere stilte klassere andre steder. Til de partier som man nå må slutte å omtale som «ekstreme», endog som «høyre». Ser man på det franske «Nasjonale front» ser man et nasjonalt og patriotisk orientert venstreparti – helt mot den amerikansk-inspirerte globaliseringsiver man ser hos de tradisjonelle venstre- og høyrepartier.
    Mye mer å si om tema, og alle disse utsagn kan vel ses på som forenklinger. Jeg føler likevel at hovedpoengene fortjener refleksjkon.

    Jeg selv føler meg jo drevet mellom to krefter: mellom våre dagers «høyreekstreme partier» og klassisk ventreside. Hvor endog kommunistene for flere tiår siden krevet slutt på masseimmigrasjonen. Som ikke kan forsvares da man i Frankrike allerede har flere millioner arbeidsløse.

    • Du er nok inne på et poeng. Holdninger til innvandring følger i stor grad sosial klasse der de mest skeptiske til innvandring finnes blant lavere sosial klasse samt de med lavere utdannelse. De med høyere utdannelse er mer positiv til innvandring, også fra vestlige land og disse sitter i høyere posisjoner i samfunnet som ikke trues av innvandring.

    • » Ser man på det franske «Nasjonale front» ser man et nasjonalt og patriotisk orientert venstreparti – helt mot den amerikansk-inspirerte globaliseringsiver man ser hos de tradisjonelle venstre- og høyrepartier.»

      Men vi bryr oss ikke så mye om det, da vi ikke har noe særlig mer makt over de «høyrepopulistiske» partiene heller, siden media bestemmer hva disse får snakke om også.

      Det eneste maksentrumet vi pro-hvite har, er /pol/, dvs «political incorrect» underforumet på anonyme, sensurfrie billedforum. Nå er ikke det insignifikant, Facebook, tumbler, instagram, har gort at bilder og grafikk deles mellom millioner, og når det gjelder de såkalte «memene» som trender, så får de nesten alle utviklet narrativet som gjør de underholdende nok til bli spredd til resten av internet, etter en utviklingsperiode hos billedforumene.

      /pol/ startet som et containment board, slik at du ble bannet, hvis du sa noe politisk ukorrekt ellers i underformune. Da alle gode mennesker hater nazister og rasister, ble det en million anti-rasister som skulle ødelegge, så alle former for sensur ble gitt opp. Du kunne nok få de politisk ukorrekte til holde tilbake rasismen, da de ønsket at underforumet skulle overleve, når det ble populært, men du kunne ikke få de som mente det var umoralsk at /pol/ eksisterte, fra å poste de mest rasistiske tingene. Noen ganger klarte de hvite ridderne å få stengt /pol/, hvor det prompte dukket opp et annet sted.

      Den åpenbare nazi-dyrkingen fungerer mye som en arena for hvite riddere, troende nazister, betalte og ubetalte troll, men den har blitt ikonisk for underforumet. selv om den jevne leser ikke er så opptatt av nazisme, som de som lever av å bekjempe nazisme er opptatt av at vi er nazisterr, så vi har gitt opp kampen. Hvis «anti-rasistene» i ekstrem sentrum og massemedia, lyver for hele befolkningen om hva som står i Dylann Storm Roofs manifest, i trygg forvissning om at ingen kan fortelle sannheten under eget navn, og overleve i offentligheten som en respektabel person, så lever vi ikke i et demokrati. Ikke er det demokrati, når argumenter blir møtt med yrkesforbud og fengsel, fordi hat som nazisme og rasisme må bekjempes med karantene og deisinfisering, da vi er bærere av et virus som omdanner hyggelige unge menn, til rasistiske menneskehatere som ønsker andre folkeslag utryddet.

      But what about the White people that are left behind? What about the White children who, because of school zoning laws, are forced to go to a school that is 90 percent black? Do we really think that that White kid will be able to go one day without being picked on for being White, or called a “white boy”? And who is fighting for him? Who is fighting for these White people forced by economic circumstances to live among negroes? No one, but someone has to. (Fra skytterens manifest)

      Hva INGEN nevner, som burde være kritisk for «progressive», er at hvis demoniseringen av den amerikanske sørstatsidentiteten fortsetter, så blir det Nasjonal Sosialisme som blir hvite arbeideres kampideologi fremover. At det skal bli dagens versjon av innvandringsskeptiske «høyrepopulistiske» partier, som vil redde den hvite arbeideren, har jeg liten tro på, da de vil at hvite arbeidere skal assimilere de ikke-hvite.

      Arbeideren vil nå bli lurt påny, da han tror de populistiske partiene vil redde oppvekstmiljøene deres, men forstår ikke hva assimilering og en human, men streng innvandringspolitikk, egentlig innebærer i praksis. Arbeiderne vil forstå dette forræderiet også, da hverdagen deres ikke oppleves noe bedre. Jeg er mer tvilsom til at venstresiden skal klare å innrømme sviket. De som styrer sosialistene er akademikerhvite, og de bosetter seg kun der hvor det er hvitt nok, til at de kan beholde religionen sin om at rasisme er et spøkelse, skapt av kapitalistene for splitte arbeiderklassen.

      For å gjøre det ekstra motpydelig, så finnes det ikke rasister å bekjempe i akademikernes livsverden, da de både bor og jobber hvitt. Ambisiøse karriæreakademikere må da bekjempe rasisme og diskriminering hos de tvangsintegrerte arbeiderne, slik at ingen avgjørelser skaper problemer i akademikernes omgangskrets, så lenge avgjørelsen er anti-rasistisk

      Blir dette litt for mye reelt arbeid, sett i forhold til den sosiale gevinsten, så kan man bli tankepoliti, da den som leter etter skjulte rasistiske tanker hos andre, står tryggere mot rasismebeskyldninger selv. Er man rik eller politiker, kan man gi penger til anti-rasistisk arbeid, for å vise at man tilhører de gode, og er man litt tvilsom selv, så kan man fri seg fra beskyldninger ved å være ekstra ekkel med den hvite arbeiderklassen.

      Resultatet er at de hvite akademikerne må være plettfrie hvite riddere på overflaten, men må gi totalt faen i om det er legitim rasisme hos hvite de bekjemper, eller om det er utrykk for legitim protest mot etnsk rensning, eller ennå mildere, legitim protest over at det er hvite arbeiderbarn, som har fått rollen som den nye arbeiderklassens integrasjonsmaskineri.

      Å vise solidaritet med de hvite arbeiderbarna som blir igjen, blir i et slikt drittsystem sosialt selvmord for en lønnsslave i akademikerklassen, da du har et kontinuerlig overskudd av nyutdannede og rettroende akademikere, med et behov for nok anti-rasist poeng for videre avansement, som da vil konkurrere om å slå ned på antydninger om kjetteri.

      Å snakke om at innvandrere har integrasjonsproblemer fordi nordmenn er rasister, er greit, da det gir mulighet for akademikere å vise at de hater rasisme, ved å fortelle hvor dumme og primitive de hvite arbeiderrasistene er. Nevner du derimot forræderiet mot de hvite arbeiderklassebarna, er det definitivt kjetteri, da det rokker ved hele den venstreintellektuelle livsløgnen, om at venstresiden er de gode, da det blir så alt for tydelig at godheten er rituelt skuespilleri, hvor konsekvensene av symbolpolitikken er uvesentlig, så lenge du ikke selv stemples som rasist.

      Jeg ønsker ikke Sieg Heil 1488, Gas the Kikes, race war now, men jeg er sikker på at det er hva vi kommer til å få, om ikke venstresiden selv tar et oppgjør med sviket sitt. Jeg har ikke tenkt til å løfte en finger, for å redde de «gode» ut av uføret, da jeg ikke ønsker straff fra folk som nekter å høre på hva jeg sier, Da er jeg heller på /pol/, hvor folk faktisk hører på hva som blir sagt, hvis det blir forklart på en enkel og grei måte. Langt mer underholdende å drive ap med tankepolitiet, enn å sloss mot dem, er det også.

      Hva jeg forstår utmerket godt, er hvor umulig det er for en akademisk lønnsslave å si at hvite arbeidere har rett til å beholde sin kultur og sine oppvekstområder, uten å bli redusert til råmateriale for integrering av ikke-hvite. Det må imidlertid være noen i de etablerte partiene på venstresiden som må begynne å snakke om det snart, hvis de skal kunne få makt til å kunne desinfisere verkebyllen i ordnede former, uten at det er behov for Sieg Heil 1488, Gas the Kikes, race war now,

      Å gi penger til mer antirasistisk propaganda, strengere straffer for rasisme, osv, som jeg er rimelig sikker på at vil bli svaret som velges, vil ikke hjelpe. Det er urettferdigheten i at unge hvite menn som ikke er priviligerte, opplever at deres privilegium benyttes som rettferdigjørelse til å flytte de lenger bak i køa, som driver hatet i utgangspunktet, så når denne gjengen oppdager hvordan progressive regelrett lyver, for å kunne rettferdiggjøre plassen deres bakerst i kæa, så ser Sieg Heil 1488, Gas the Kikes, race war now, ut som en god løsning.

      PS denne videoen er laget av Bronies, og Discord er den onde som truer Harmonien i «My Little Pony» verdenen, og når det nazistene på /pol/ bronies mener er de som står opp mot ondskap, så har midtstrømssamfunnet et problem.

      https://www.youtube.com/watch?v=dO2qmy1vy0c

Legg igjen en kommentar til FE Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.