86 prosent flere asyl­sø­kere til EU, gjett hvem det er flest av

0
Asylsøkere fra Kososvo kontrolleres i Ungarn

184.815 førstegangs asylsøkere kom til EU de første tre månedene av 2015. Det er 86 prosent fler enn første kvartal i 2014. Det er ABC Nyheter som skriver dette.

Artikkelen bygger på en rapport fra Eurostat som ble publisert 18. juni 2015. Ved siden av den voldsomme veksten i asylsøknader er kanskje det mest overraskende at den største gruppa med asylsøkere ikke kommer fra Syria, men fra Kosovo. 48.900 asylsøkere til EU i første kvartal, eller 26 prosent, kom fra Kosovo. 

Kosovo ble som kjent løsrevet fra Serbia etter NATOs aggressive bombekrig mot Serbia. Norge deltok i 1999 i sin første angrepskrig siden middelalderen. Vi deltok under ledelse av en angivelig kristelig statsminister og en angivelig kristelig utenriksminister. Påskuddet for å gå til denne krigen var å hindre en menneskelig katastrofe, resultatet var å skape en større, dypere og langvarig katastrofe. Ved å kaste NATOs enorme slagkraft inn på den ene sida i en borgerkrig, har man ytterligere forsterket de etniske konfliktene og skapt et nytt folk i landflyktighet. Man skulle angivelig sikre Kosovo som flerkulturell provins og fjerne grunnlaget for etnisk forfølgelse. (Les heftet om Balkankrigen.)

Nå bryter protektoratet Kosovo sammen på tross av alle fagre løfter fra NATO og EU. Det hevdes at over 100.000 mennesker flyktet i første kvartal 2015. Det er i så fall 5,5% av befolkninga, og det er grunn til å tro at det er en stor andel unge mennesker som flykter. Flukten tapper Kosovo for arbeidskraft og talent, og flyktningene er ikke populære der de kommer. ABC Nyheter skriver at den store flyktningestrømmen til Ungarn «gjør at utenriksminister Péter Szijjártó onsdag kunngjorde at regjeringen har bedt innenriksminister Sándor Pintér å sperre grensa til Serbia med et 175 km langt, fire meter høyt gjerde.» Både i Østerrike og Tyskland møter den en kald skulder.

Dette er altså en av de langsiktige virkningene av den kriminelle NATO-krigen mot Serbia, slik som strømmen av flyktninger fra Syria og Libya skyldes Vestens kriger både direkte og via stedfortreder mot disse landa. Også Norge har et stort ansvar for dette.

 

Forrige artikkelDanmark: – Fremtiden er skremmende full av muligheter
Neste artikkelGave til leserne: Hefte om Balkankrigen (2000)
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).