– Eurosonens krav et dødsstøt mot Hellas

0
Sjef for eurosonen Jeroen Dijsselbloem

Troikaens forslag til Hellas ville betydd en ruin for turistindustrien i landet. Tydeligvis vil man for enhver pris kaste grekerne ut av eurosonen. Fordi man i EU ikke kan fordra den venstreorienterte regjeringa risikerer man å kaste et helt folk ut i økonomisk katastrofe. I tillegg vil 240 milliarder euro gå opp i røyk.

Det er Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN) som skriver dette om det siste kravet fra finansministrene i eurosonen. Det var dette kravet som fikk statsminister Alexis Tsipras til å foreslå for det greske parlamentet at man skulle la det greske folket avgjøre dette i en folkeavstemning 5. juli 2015. På kvelden 27. juni ble forslaget vedtatt med stort flertall, 178 mot 120. I tillegg til koalisjonspartiene stemte Gyllent daggry for forslaget. Nytt demokrati, Pasok, To Potami og kommuistpartiet KKE. stemte imot.

EU ble så sjokkert over at Hellas vil la folket bestemme at man varslet at landet ikke vil få noen kreditter etter 30. juni. Dermed risikerer Hellas en kollaps allerede før folkeavstemninga. Innskyterne tømmer bankene for penger og det avdraget Hellas skulle ha betalt 30. juni blir ikke betalt. Kommentatorer er nå ganske i villrede om hva som vil skje, og om det i det hele tatt blir noen folkeavstemning.

EU reagerte med å innstille all hjelp til Hellas. I følge DWN er dette et brudd på EUs eget regelverk. Det betyr i første omgang at 7,2 milliader euro ikke vil bli betalt og at nærmere 11 milliarder euro heller ikke vil bli betalt. Dette siste er panger som var avsatt for å stabilisere greske banker. 20. juli forfaller 3,5 milliarder til betaling og 20. august ytterligere 3,2 milliarder. Men det er langt fram dit. Foreløpig er det knapt noen som tør spå hva som vil skje de nærmeste dagene.

Da Papandreou i 2011 antydet at han ville la grekerne stemme over forslaget fra Troikaen ble han tvunget til å trekke seg, og ble erstattet med Lucas Papademos, tidligere visepresident i Den europeiske sentralbanken.

For eurosonen er bruddet en historisk fiasko.

Før bruddet i forhandlingene skrev New York Times (NYT) at Angela Merkels framtid som leder i Europa avhenger av at hun klarer å holde Hellas innenfor eurosonen. Siden NYT nå mer fungerer som et talerør for maktapparatet i Washington, enn som avis, er det grunn til å regne med at dette gjenspeiler Obama-administrasjonens syn. USAs finansminister Jack Lew har ringt Tsipras og sagt at USA forventer at partene finner et kompromiss som beholder Hellas i euroen. USA frykter at dersom Hellas forlater eller blir kastet ut av eurosonen, så vil det kunne få betydning også for NATO-medlemskapet. Et isolert Hellas vil måtte vende seg til BRICS/Russland/Kina for å prøve å få kreditter der. Russland har allerede invitert Hellas til å bli medlem av BRICS, noe som er et marerittscenario sett fra Washington.

 

 

Forrige artikkelTsipras skriver ut folkeavstemning over kreditorenes forslag
Neste artikkel– NATOs opprustning mot Russlands grense er uten sidestykke, selv under den kalde krigen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).