USAs marine utfordrer Kina i Sørkinahavet, et risikabelt spill

0

USA forkynte 22.5.2015 at den amerikanske marinen vil fortsette å patruljere Sørkinahavet i lufta og på sjøen. Dette kommer etter at det oppsto en episode der et spionfly fra USA ble advart mot å fly over et kinesisk anlegg i det samme havet. Det er Deutsche Wirtschafts Nachrichten som melder dette.

Kina bygger sivile og antakelig også militære anlegg på skjær og holmer i Sørkinahavet, og USAs marine sendte et spionfly over et av disse sandslottene, som amerikanerne kaller dem. Ombord var også et kameracrew fra CNN. Flygerne ble oppkalt av kineserne som sa: «Dette er den kinesiske marine – vær vennlige å forsvinne – for å unngå misforståelser.»

Kinesiske myndigheter reagerer sterkt på den amerikanske overflyginga. Det kinesiske utenriksdepartementet sier i en uttalelse at slike overflyginger

… utgjør reelle trusler mot sikkerheten på kinesiske øyer og skjær og kan føre til feilvurderinger og utløse uventede episoder til sjøs eller i lufta. … Handlingen var svært uansvarlig og svært farlig, og den saboterer regional fred o stabilitet. … Kina vil at USA skal følge internasjonal lov og relevante internasjonale regler og ikke ta noen risiko eller utføre provoserende handlinger.

På sin side later det til at USA har tenkt å gjøre nettopp det Kina advarer mot. I en høring i Kongressen sa viseforsvarsminister David Shear at:

The Department of Defence is taking action to protect U.S. national interests in the South China Sea: peaceful resolution of disputes, freedom of navigation and overflight and other internationally lawful uses of the sea related to these freedoms, unimpeded lawful commerce, respect for international law, and the maintenance of peace and stability.

Forsvarsminister Ash Carter har bedt om fullmakt til å sende enda flere amerikanske fly og marinefartøyer til Sørkinahavet for å demonstrere friheten til å navigere.

USA satser på å utnytte konfliktene mellom Kina og nabolanda om delingslinjer i disse havområdene. Disse konfliktene er virkelig kompliserte og de har lange røtter. Det ligger både nasjonal stolthet og store økonomiske ressurser i potten. Kinas krav overlapper flere av ASEAN-landas krav.

Men det er ikke sikkert at USA klarer å utnytte disse konfliktene like effektivt som man forestiller seg i Washington. Dels er Kinas investeringer og prosjekter i området svært fristende for nabolanda.

19. desember 2014 deltok Kinas statsminister Li Keqiang på et møte med Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand og Vietnam og tilbød dem omfattende økonomisk støtte. Det er snakk om en milliard dollar i støtte til infrastrukturutvikling, 490 millioner dollar i fattigdomsbekjempelse og 10 milliarder dollar i utviklingslån.

Li lovte støtte til nye og effektive jernbanenett, støtte til utviklinga av kanaler og elvesystemer i det nedre Mekong-området og industriutvikling med vekt på elektroindustri, telekommunikasjon, stål- og sementindustri og veiutbygging.

Og dels er den kinesiske marinen langt sterkere i dag enn noen gang tidligere. USA kan ikke lenger like sikkert regne med å gå seirende ut sv.

Men det gjør naturligvis ikke USAs militære opptrapping i Sørkinahavet mindre farlig. Hva om Kina skulle føle seg provosert til å senke et amerikansk marinefartøy? Hva da?

Forrige artikkelSoros: – Godta Kinas yuan, ellers blir det krig!
Neste artikkelUSA visste om angrepet i Benghazi 10 dager før
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).