USA: Verdensrekord i antall fanger

8

USA liker å kalle seg «land of the free, home of the brave». Det er lite dekkende for The US of A i dag. Jeg har tidligere pekt på at Hver femte fange i verden bor i USA.

Hillary Clinton ruster seg åpenbart til å føre en «feministisk valgkamp», men det er ikke helt sikkert at hun kommer til å nevne at ingen land har flere kvinner i fengsel.

fengsler USA

I en omfattende artikkel i The New Yorker skriver Adam Gopnik om dette systemet:

More than half of all black men without a high-school diploma go to prison at some time in their lives. Mass incarceration on a scale almost unexampled in human history is a fundamental fact of our country today—perhaps the fundamental fact, as slavery was the fundamental fact of 1850. In truth, there are more black men in the grip of the criminal-justice system—in prison, on probation, or on parole—than were in slavery then. Over all, there are now more people under “correctional supervision” in America—more than six million—than were in the Gulag Archipelago under Stalin at its height.

Det er flere fanger i det amerikanske fengselssystemet enn i Stalins Gulag på dets største. Det er vel ikke så ofte våre hjemlige USA-venner nevner dette punktet. Nå må det føyes til at ikke alle disse sitter inne. «Correctional supervision» omfatter også folk som er ute på prøve. I følge Bureau of Justice Statistics var det i 2013 6.899.000 mennesker som var under correctional supervision.

Gopnik viser også hvordan dette systemet mater seg sjøl. Store deler av fengselssystemet i USA drives av private selskaper. De gjør profitt på at det er flest mulig fanger til enhver tid. Den største av dem er Corrections Corporations of America (CCA). Om dem skriver The Huffington Post at der «innført samme forretningsmodell som Walmart».

CCA sier sjøl at de tjener penger på at antall fanger øker og at de vil tape dersom dommene ble mildere eller rehabiliteringa bedre:

Our growth is generally dependent upon our ability to obtain new contracts to develop and manage new correctional and detention facilities. . . . The demand for our facilities and services could be adversely affected by the relaxation of enforcement efforts, leniency in conviction and sentencing practices or through the decriminalization of certain activities that are currently proscribed by our criminal laws. For instance, any changes with respect to drugs and controlled substances or illegal immigration could affect the number of persons arrested, convicted, and sentenced, thereby potentially reducing demand for correctional facilities to house them.

Adam Gopnik mener at ikke en gang Berthold Brecht kunne ha tenkt ut et sånt system, et kapitalistisk selskap som lever av folks elendighet og som gjør så godt det kan for å hindre at elendigheten ikke reduseres. Sosiologen Bruce Western sier:

“The American prison boom is as much a story about race and class, as it is about crime control.

Dette handler dels om undertrykkelsen av de svarte i USA, men det handler også om klasse. Og det handler om et oligarki som verner om sine ekstreme klasseprivilegier med daglig og omfattende vold. Men snart lager vel Civita et frokostseminar om fordelene ved å privatisere fengselsvesenet. USA har jo gått foran og vist hvordan det kan gjøres.

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Det er noe ubegripelig med amerikansk politikk.
    Som om de mangler en nasjonal strategi.
    De har teknologi. De har arbeidskraft. De har resurser og de har industriell tradisjon og erfaring.
    Allikevel brer elendigheten seg, og kursen er nedenom og hjem for supermakta.
    Nå fremstår den som en sulten tiger som er i ferd med å miste sitt revir.
    At den jakter på verdens begrensede råvarer er begripelig. Men hva med marked?
    Alle krigene de fører rundt i verden ender i kaos og elendighet. Kjøpekrafta forsvinner og ingenting bygges opp igjen.
    Til og med sine allierte i Europa rammes av restriksjonene mot Russland og fører til økte økonomiske problemer.
    Men et marked sørger de for. Krig og fanskap er det beste markedet for våpenindustri, og all industri som leverer varer og tjenester til den, får også et marked. Mye av denne industrien kan produsere varer til andre sektorer også, men når disse skrumper inn, blir våpenindustrien det mest lukrative, og fokuset flytter seg dit. Dermed blir stadig større deler av industrien avhengig av at våpenindustrien vokser. Den blir motoren som stadig flere blir avhengig av. Det øker drivkraften for krig.

    Det mest ubegripelige for meg er at den vekker den Russiske bjørnen som (i denne sammenheng) har sovet siden Sovjet kollapset.
    Der er riktignok resurser i massevis, men jeg kan ikke se at den truer USA`s hegemoni. Det er det Kina som gjør og i stede for å forsvare reviret sitt, går de løs på Russland som svarer med allianse med Kina, og forholdet til sine allierte i Europa settes på prøve.
    Riktignok føres det politisk og skult militær kamp om råvarer mange steder i verden og de strategiske militære plasseringene er i stor grad rettet mot Kina, men de virker handlingslammet i forhold til Kinas økonomiske fremrykninger.

    • Fant nettopp svaret på din undring over USAs «irrasjonelle» opptreden i et annet innlegg her i dag: https://steigan.no/2015/05/04/dollarimperialism-och-hotande-finanskris-i-asien/

      «Tanken på ett nytt mer rättvist system är extremt hotfullt för USA, och förklarar mycket av krigshetsen, som annars kan verka irrationell. Raden av Nato-baser i Östeuropa och statskuppen i Ukraina är försök att splittra Europa bort från Ryssland, och hålla Europa kvar i USA:s intressesfär, förhindra ett Eurasiatiskt ekonomiskt område, och isolera och destabilisera Ryssland. Det Transatlantiskt partnerskapet för handel och investeringar (TTIP) har samma mål. Försvagningen av Ryssland och Kina (och BRICS i allmänhet) på militär, ekonomisk och politisk nivå, med ett regimskifte i åtanke, är en grundläggande del av USA:s strategi för att upprätthålla dollarn hegemoni. USA:s Mellanösternpolitik är inte främst för att kontrollera olja och gas (USA har egna resurser), utan främst för att skydda petrodollarn, och se till att handel på fossila bränsle-marknaden fortsätter att ske i dollar. Iran har pratat om att vilja handla med sin olja och gas i åratal i annan valuta – och är i skottgluggen.»

  2. «Og det handler om et oligarki» absolutt og det fungerer dårlig i dagens informasjons samfunn. Blir nok styggt i sum når regningen skall gjøres opp. Og dagens media trenger konkuranse…..

    «The control of information is something the elite always does, particularly in a despotic form of government. Information, knowledge, is power. If you can control information, you can control people». -Tom Clancy

  3. «America is the only nation in history which miraculously has gone directly from barbarism to degeneration without the usual interval of civilization.» (Georges Clemenceau)

  4. Å vekke den Russiske bjørnen for å hindre handelen mellom Russland og Europa og dermed redde dollaren?
    Er det et godt sjakktrekk?
    For det første kan jeg ikke se at det er Russland som truer dollaren. Det er det vel først og fremst Kina som gjør. For det andre står de i fare for å ødelegge sitt forhold til sine allierte i Europa. For det tredje fører det Russland i allianse med Kina.
    Kinas planer om ny silkeveg gjennom Europa burde vært til større bekymring.
    Dessuten er ikke Russland hvem som helst militært. Selv om de ikke kan måle seg med USA, har de de mer enn nok til å lage helvete på jord og det vet USA. Og selv i en konvensjonell forsvarskrig, blir det ingen lett oppgave.
    Jeg får ikke dette til å stemme.
    USA trenger ikke denne fienden nå.

  5. En ting er at USA og Russland utkjemper politiske og militære slag på bortebane.
    Om Assad taper krigen i Syria og og eventuelt en fremtidig ødeleggelse av Iran, vil det utvilsomt føre til problemer for Russland. Men å angripe Russland militært, er noe helt annet.
    Er det ikke det som er planen?

    En annen sak:
    Disse landa som USA ødelegger, blir jo over tatt av bevæpna upålitelige røverbander. Hvor stor kontroll vil USA sitte igjen med?

Legg igjen en kommentar til Geir Gabrielsen Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.