USA: Verdensrekord i antall fanger

0

USA liker å kalle seg «land of the free, home of the brave». Det er lite dekkende for The US of A i dag. Jeg har tidligere pekt på at Hver femte fange i verden bor i USA.

Hillary Clinton ruster seg åpenbart til å føre en «feministisk valgkamp», men det er ikke helt sikkert at hun kommer til å nevne at ingen land har flere kvinner i fengsel.

fengsler USA

I en omfattende artikkel i The New Yorker skriver Adam Gopnik om dette systemet:

More than half of all black men without a high-school diploma go to prison at some time in their lives. Mass incarceration on a scale almost unexampled in human history is a fundamental fact of our country today—perhaps the fundamental fact, as slavery was the fundamental fact of 1850. In truth, there are more black men in the grip of the criminal-justice system—in prison, on probation, or on parole—than were in slavery then. Over all, there are now more people under “correctional supervision” in America—more than six million—than were in the Gulag Archipelago under Stalin at its height.

Det er flere fanger i det amerikanske fengselssystemet enn i Stalins Gulag på dets største. Det er vel ikke så ofte våre hjemlige USA-venner nevner dette punktet. Nå må det føyes til at ikke alle disse sitter inne. «Correctional supervision» omfatter også folk som er ute på prøve. I følge Bureau of Justice Statistics var det i 2013 6.899.000 mennesker som var under correctional supervision.

Gopnik viser også hvordan dette systemet mater seg sjøl. Store deler av fengselssystemet i USA drives av private selskaper. De gjør profitt på at det er flest mulig fanger til enhver tid. Den største av dem er Corrections Corporations of America (CCA). Om dem skriver The Huffington Post at der «innført samme forretningsmodell som Walmart».

CCA sier sjøl at de tjener penger på at antall fanger øker og at de vil tape dersom dommene ble mildere eller rehabiliteringa bedre:

Our growth is generally dependent upon our ability to obtain new contracts to develop and manage new correctional and detention facilities. . . . The demand for our facilities and services could be adversely affected by the relaxation of enforcement efforts, leniency in conviction and sentencing practices or through the decriminalization of certain activities that are currently proscribed by our criminal laws. For instance, any changes with respect to drugs and controlled substances or illegal immigration could affect the number of persons arrested, convicted, and sentenced, thereby potentially reducing demand for correctional facilities to house them.

Adam Gopnik mener at ikke en gang Berthold Brecht kunne ha tenkt ut et sånt system, et kapitalistisk selskap som lever av folks elendighet og som gjør så godt det kan for å hindre at elendigheten ikke reduseres. Sosiologen Bruce Western sier:

“The American prison boom is as much a story about race and class, as it is about crime control.

Dette handler dels om undertrykkelsen av de svarte i USA, men det handler også om klasse. Og det handler om et oligarki som verner om sine ekstreme klasseprivilegier med daglig og omfattende vold. Men snart lager vel Civita et frokostseminar om fordelene ved å privatisere fengselsvesenet. USA har jo gått foran og vist hvordan det kan gjøres.

 

Forrige artikkelKonservative i EU: – Vi må være villige til å gå til krig mot Russland
Neste artikkelDollarimperialism och hotande finanskris i Asien
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).