– En ufattelig sammensvergelse

0

I forrige uke inngikk de fire amerikanske storbankene Citigroup, Barclays, JP Morgan Chase Royal Bank of Scotland og UBS et forlik med amerikanske myndigheter, der de må betale 41 milliarder kroner (5,4 milliarder dollar) i bøter for å ha drevet kartellvirksomhet for å manipulere valutamarkedet.
De fire førstnevnte bankene har operert det de selv omtalte som «kartellet» («The Cartel»).

Det er Anders Holth Johansen som skriver dette i Dagbladet 25.05.2015.

– Bankene har tatt del i en skamløs oppvisning i kartellvirksomhet og manipulering av markedet. Taperne har vært utallige konsumenter, investorer og institusjoner verden over, sier den amerikanske justisministeren Loretta Lynch til CNN.

banksters

Bankene innrømte altså å ha begått økonomisk kriminalitet i en astronomisk størrelsesorden. – At vi aldri tidligere har gitt bøter i denne størrelsesorden sier sitt om denne ufattelige sammensvergelsen, sier Loretta Lynch.

I denne tilfellet dreide det seg altså om valutafiksing. Bankfolkene var så klar over at de drev med kriminell virksomhet at de kalte chattegruppene sine for The Cartel, The Mafia og The Bandits Club. Men vent ikke at the banksters havner i ei fengselscelle med det første. De er naturligvis too big to jail.

Eller som en amerikansk kommentator skriver:

Here we have a staggering series of crimes that did very real damage to thousands of people all over the world. Here we have a staggering series of crimes, but not a single identifiable criminal. Who rigged the markets? The bank buildings?

Knapt toppen av isfjellet

Men på tross av sitt enorme omfang, så er valutafiksinga bare en flik av den virkelige sammensvergelsen. USAs storbanker er et kartell. De eies av de samme menneskene, de eier hverandre og de eier i fellesskap alt som teller i amerikansk økonomi fra rustningsindustri til hypermarkedskjeder og merkevarer. Det var de samme storbankene og noen få til som skape finanskrisa i 2008, og det var disse bankene som plyndret amerikanske skattebetalere for at de sjøl skulle redde skinnet etter krisa.

Fem finansinstitusjoner hadde bygd opp en gjeld på 4100 milliarder dollar i 2007. Det var Lehman Brothers , Bear Stearns, Merrill Lynch,  Goldman Sachs og Morgan Stanley. Sammen hadde de skapt de mekanismene og instrumentene som skapte gjeldsbobla og spredde den over hele verden.

Av de fem amerikanske finansbankene som skapte grunnlaget for den formen og størrelsen krisa fikk gikk Lehman konkurs, alle de andre fire fikk støtte av den amerikanske staten for å overleve.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder. Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

Jeg har skrevet om dette flere ganger og klipper her friskt fra min egen artikkel fra 8. november 2013:

Merkevarene er bare fronter

Forbrukerne får inntrykk av at det finnes en hel skog av forskjellige, konkurrerende merkevarer å ta av. Det pleier å være et vanlig trumfkort fra folk som liker kapitalismen, nemlig at den angivelig gir oss valgfrihet.

I virkeligheten er det en bløff. Valgfriheten er en illusjon. De kjente merkevarene er bare «cover», fronter for større kapitalgrupper som står bak dem. Se bare på denne figuren som viser eierskapet til de største matvaregigantene:

foodchoice

Klikk for større utgave.

Ti megakorporasjoner kontrollerer omtrent alt du kjøper fra husholdningsvarer til dyrefôr til jeans.

Enda så avslørende og voldsomt dette er, så er virkeligheten enda mange hakk verre. Disse ti selskapene eies og kontrolleres igjen av ei lita gruppe finanskapitalister, som dessuten eier hverandre.

Jeg har bare tilgang til åpne kilder, så det er helt sikkert forbindelser jeg overser. Men med det verktøyet jeg som amatør har, kan jeg se at åtte av disse ti selskapene eies av noe som framtrer som ei svært tett sammenvevd (superconnected) gruppe av finanskapitalister.

Kjernen i figuren burde se sånn ut:

finanskapital og mat

Oljefondet er største eier i BlackRock, som troner på toppen av denne lista.

(Metode: Jeg har gjennomgått eieroversiktene til disse selskapene på morningstar.com og tatt ut de ti største eierne i hvert selskap. Så har jeg rangert dem etter hvor ofte de forekommer. Mars og Unilever har jeg ikke klart å finne ut av ennå.)

Disse ni finansselskapene er største eiere i de åtte matvaregigantene. Men de er også største eiere i de største bankene og finansinstitusjonene i verden:

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Den moderne forbruksvareindustrien framstår som mangfold, men er i virkeligheten mer eller mindre et globalt monopol, styrt av en bitteliten gruppe ultrakapitalister.

De fire største exchange trade funds (ETF):

I følge Morningstar dette de fire største ETFs:

  1. BlackRock
  2. State Street
  3. Vanguard
  4. Fidelity

De er alle sammen storaksjonærer i alle disse bankene, slik figuren viser. Dessuten er de storaksjonærer i de megakorporasjonene som eier de fleste merkevareprodusentene i verden.

Les Hvem er Larry Fink og hva er BlackRock?

Når forbindelsene er så tette og makta er så stor, er denne ultrarike, bittelille eliten naturligvis i stand til å overkjøre enhver regjering og rigge spillet akkurat som det passer dem selv. De 5,8 milliarder dollar bankene ble dømt til å betale, vil de ta igjen fra samfunnet, aksjonærene og forbrukerne før vi får snudd oss.

 

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

Forrige artikkelFIFA og Qatar ga millioner til Clinton Foundation
Neste artikkelRusserskrekk og folkeskikk
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).