Iran kan ikke skaffe seg atomvåpen, men NATOs missilsystem opprettholdes

0
En illustrasjon som er brukt til å selge argumentet om trusselen fra Iran.

Som jeg har meldt tidligere er stormaktene blitt enige med Iran om å legge så store begernsninger på Irans atomprogram at landet i praksis vil være ute av stand til å utvikle en atombombe, selv om det skulle ønske det. Det er til og med dem som mener at Iran har gitt USAs altfor store konsesjoner.

De som har fulgt med en stund vet at norske og amerikanske myndigheter har brukt faren for kjernefysisk missilangrep fra Iran som argument for det kostbare og omfattende missil»forsvaret» i Europa, det såkalte Active Layered Theatre Ballistic Missile Defence. Blant annet står dette å lese i Stortingsmelding 17 (2009–2010), altså fra den «rødgrønne» regjeringa til Jens Stoltenberg:

Den nye amerikanske strategien tek sikte på å møte trusselen frå ballistiske missil frå Iran og Syria på ein fleksibel måte.

Eller som det het fra Washington Institute:

The new «Strategic Concept» that NATO is expected to adopt at its Lisbon summit this weekend offers the advantage of an early initial capability to defend Europe against the emerging Iranian ballistic missile threat.

Nå er det ingen som har prøvd å gjenta argumentet om Syria, og Iran-argumentet er plutelig blitt veldig mye dårligere.

I 2013 antydet Tysklands daværende forsvarsminister Guido Westerwelle at en avtale med Iran måtte få konsekvenser for missilforsvaret. Men nå er rammeavtalen på plass, og ingenting tyder på at NATO vil trappe ned missil»forsvaret» sitt. Så alt snakket om trusselen fra Iran var bare eventyr og påskudd hele veien. Dette visste alle med ørelite grann peiling, men det er greit å få det så klart demonstrert.

Forrige artikkelCalifornia har innført vannrasjonering – men ikke for fracking
Neste artikkelNorsk militærutstyr bak angrepet i Jemen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).