Fanden tar vare på sine

0

Tidligere sjef i Statoil, Helge Lund, var allerede søkkrik da han gikk fra statsoljeselskapet til britiske BG Group. Der blir han ikke lenge, for nå skal Shell kjøpe selskapet, og da må Lund slutte. Men uten knapt å ha gjort et arbeidsslag på den nye jobben, vil han få en pen sum med seg, i følge E24:

I BG Groups årsrapport for 2014 fremgår det at Helge Lund ble tildelt 1.141.011 BG-aksjer da han startet.

Samtidig fikk han ytterligere 80.711 aksjer som kompensasjon for en aksjebonus han sa fra seg i Statoil. I BGs årsrapport er denne kompensasjonen verdsatt til 750.000 pund – eller 13 millioner kroner.

Legger man til grunn at budet fra Shell verdsetter BG Group til 13,50 pund per aksje, er verdien på alle aksjene Lund har mottatt i dag på 16,5 millioner pund, eller 198 millioner kroner.

I Lunds lønnspakke legges det også opp til en årlig tildeling av aksjer gjennom en såkalt incentivpakke, på fagspråket kalt «Long-Term Incentive Plan», med en verdi på inntil ni millioner pund, eller 108 millioner i norske kroner.

Dette betyr at Lunds aksjer alene kan nå opp i 306 millioner kroner i verdi.

I bunnen av Helge Lunds lønnspakke ligger det selvsagt også en fastlønn.

Den er ifølge årsrapporten på 1,5 millioner pund, altså 18 millioner kroner. Denne er i tillegg utgangspunktet for Lunds pensjonsordning, som utgjør 30 prosent av ett års lønn. …

Summerer man opp lønn, bonus, sluttlønn, kompensasjon for bortfall av  Statoil-bonus og full uttelling på aksjebeholdningen han er tildelt av britene, så vil man komme frem til en totalpakke fra BG på ikke mindre enn 390 millioner norske kroner.

Eller som spekulanten Warren Buffett sa: «Det pågår en klassekrig, og det er min klasse, de superrike som vinner.»

I 2013 var norsk gjennomsnittslønn 363.800. Det betyr at en vanlig norsk arbeider vil måtte jobbe i 1072 år for å oppnå den summen som Helge Lund får for det året han knapt har jobbet i BG Group. Var det noen som sa at klassebegrepet var avlegs?

Forrige artikkelUSA har baser i minst 74 land
Neste artikkelWalesa: – Vesten må true Russland med atomvåpen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).