EU finansierer ny mur i Europa

0

Berlinmuren falt i 1989, og det ble regnet som et stort framskritt for fred og forsoning i Europa. 26 år seinere er EU og europeiske skattebetalere med på å finansiere en ny mur i Europa. Juntaen i Kiev bygger en mer enn 2000 km lang grensemur mot Russland.

ny mur i europa

Muren skal bli en kombinasjon av piggtrådgjerder, vakttårn og panserfeller langs Ukrainas 2000 km lange grense mot Russland, og kan antakelig sammenliknes med Israels mur i Palestina. Hvis den noen gang blir ferdig vil den stenge ei grense som alltid har vært åpen. USA-yndlingen Arsenij «Yats» Jatsenjuk sier at «dette vil bli Europas nye grense mot øst».

Muren vekker ingen begeistring i Øst-Ukraina. I de opprørerkontrollerte områdene vil den simpelthen ikke bli bygd. Men også i de Kiev-kontrollerte områdene i øst er den svært lite populær, slik som for eksempel i Kharkiv, der folk har familie og venner på begge sider av grensa og der den lokale økonomien er total avhengig av handel med Russland.

Fred Weir skriver om dette for Christian Scienc Monitor:

«The Russian city of Belgorod is an hour’s drive away; until recently there were almost no border formalities. It’s a scene of my childhood; I love that place,» says Yury Smirnov, a taxi driver. «Now the border inspections take hours, and it’s humiliating. Belgorod might as well be on the moon.»

Kiev-regimet er konkurs, og er avhengig av penger fra Vesten for å betale det meste. Så det blir skattebetalerne i EU (pluss det gavmilde Norge) som må finansiere denne galskapen. Spesielt for tyskerne, som trodde at de en gang for alle hadde gjort slutt på murene i Europa i 1989, blir det et stivt stykke å skulle betale for at det bygges en ny en, for å slå ring om et regime som hyller Hitlers samarbeidspartnere.

Forrige artikkelSaudi Arabias oljekrig
Neste artikkelPR-rådgiver Steinfeld og den tette pappen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).