Saudi Arabia til angrep på Jemen

0
Det er skarpe etniske og religiøse konflikter i Jemen, samtidig som landet i generasjoner har vært en del av stormaktsspillet på den arabiske halvøya.

Enda en krig i Midt-Østen er i gang. Torsdag morgen 26.03.2015 meldte al Arabiya at kong Salman hadde beordret det saudi-arabiske flyvåpenet og bakkestyrker til å angripe Houthi-opprørerne i nabolandet Jemen. Angrepet er klarert med Washington, og betyr at Saudi Arabia og Iran er inne i enda en krig med stedfortreder der de støtter hver sin side. Washington bruker de motsatte argumentene av dem de brukte i Ukraina i 2014 – uten at det volder dem særlig besvær. Og USA er igjen på samme side som IS og al-Qaida.

Det er skarpe etniske og religiøse konflikter i Jemen, samtidig som landet i generasjoner har vært en del av stormaktsspillet på den arabiske halvøya.
Det er skarpe etniske og religiøse konflikter i Jemen, samtidig som landet i generasjoner har vært en del av stormaktsspillet på den arabiske halvøya.

Presidenten har flyktet

President Abd Rabbah Mansur Hadi er en nær alliert av USA, og samtidig svært forhatt i sitt eget land, noe som slett ikke er en uvanlig kombinasjon. Han er sunni, og i september 2014 ble han tvunget av den sjia-muslimske opprørsbevegelsen Houthi til å etablere en samlingsregjering. Etter at houthi-ene angrep presidentpalasset i hovedstaden Sana’a i januar 2015, flyktet presidenten til havnebyen Aden.

Nå har den avsatte presidenten også flyktet fra Aden, og befinner seg antakelig ikke mer i landet. Det betyr at Saudi Arabia og USA har mistet sin viktigste allierte i Jemen. Mansur Hadi støttes av Den islamske staten og al-Qaida på den arabiske halvøya (AQAP), mens opprørerne får støtte fra Iran. De siste meldingene går ut på at opprørerne har sikret seg CIAs arkiver i Jemen, slik at de nå skal ha full oversikt over USAs operasjoner i landet.

USA har gitt våpen til en verdi av 500 millioner dollar til Jemen, men er nå ute av stand til å redegjøre for hvor disse våpnene befinner seg. Muligens er de overtatt av al-Qaida. Som kjent var det AQAP som tok ansvaret for terroraksjonen mot Charlie Hebdo i Paris.

Terroraksjonen i Sana’a

Under fredagsbønnen i Sana’a i Jemen 20.03.2015 sprengte fire sjølmordsbomber seg og minst 137 sjiamuslimer i lufta. Minst 357 ble såret. Angrepet var rettet mot to moskeer som tilhører Houthi-muslimer. De er sjia og sunnifundamentalistene regner dem derfor for «avgudsdyrkere». Den islamske staten har tatt ansvaret for bombinga og sier på Twitter:

Let the polytheist Houthis know that the soldiers of the Islamic State will not rest and will not stay still until they extirpate them. … God willing, this operation is only a part of the coming flood.

«Blodet fløt som en elv,» sa overlevende i Sana’a.

Dette var altså en sunni/IS-aksjon, og de internasjonale reaksjonene har vært heller moderate, siden den rettet seg mot fiender av den USA-allierte Mansur Hadi. Etter dette gikk houti-krigerne til angrep på Aden og tok raskt kontrollen over flyplassen der. Hele Jemen var altså i ferd med å falle i houti-opprørenes hender. Dette kunne ikke Ryiadh godta, og satte derfor i gang en full krig mot naboen i sør.

Ifølge al-Arabiya skal 150.000 soldater og 100 fly delta i angrepet. Foruten Saudi Arabia skal Egypt, Jordan, Sudan og Pakistan være villige til å stille bakkestyrker. Marokko, Jordan, Sudan, Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain deltar også i angrepet.

USA støtter – med motsatt argumentasjon av i Ukraina

I Ukraina ble en folkevalgt president styrtet i et USA-støttet kupp. USA advarte nabolandet Russland mot å blande seg inn i Ukrainas indre anliggender, og resten av den historien kjenner vi. I Jemen ble en (mer eller mindre) folkevalgt president styrtet av opprørere (som har støtte fra Iran). Da oppmuntrer og støtter USA Saudi Arabia til å gå til full krig for å gjeninsette presidenten. Det er vel noe som heter å møte seg sjøl i døre med et smell.

Eller som Groucho Marx sa: Those are my principles, and if you don’t like them… well, I have others.

 

Forrige artikkelFrankrike med stramme tiltak mot kontanter
Neste artikkelUSAs våpenleveranse til Kiev: Første last med Humvee’er på plass.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).