Pinlig strategisk nederlag

0
Christine Lagarde (IMF) med Kinas statsminister Li Keqiang

USA har advart sine allierte mot å delta i Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), som Kina har tatt initiativet til. Først deserterte Storbritannia, noe som må ha vært en kjempeskuffelse for Washington, med det «spesielle forholdet» de to landa har. Og så fulgte Frankrike, Italia og Tyskland britene. Australia vaklet en stund og så ut til å gi etter for USAs press. Men så deserterte også Tony Abbott og valgte AIIB.

Så kommer sjokket fra Øst-Asia. Kinas utenriksminister Wang Yi møtte sin japanske kollega Fumio Kishida og sin sør-koreanske kollega Yun Byung-se i Seoul og de ble enige om å samarbeide. Barack Obama har signalisert sin «pivot to Asia» som i stor grad går ut på å piske opp motsetningene mellom Kina og nabolanda. Når Kinas tradisjonelle fiende Japan vurderer å trosse USAs direktiv og bli med i AIIB, sier det litt om hvor stor fiasko denne strategien har vært.

Finanslanda Sveits og Luxemburg har signalisert at de blir med, og 23. mars møtte Christine Lagarde fra Det internasjonale pengefondet toppledelsen i Kina og roste Kinas initiativ med AIIB.

IMF har vært en av bærebjelkene i det dollar- og USA-baserte økonomiske verdenssystemet. Når de anerkjenner sin rival på denne måten sier det noe om hvor mye USAs makt er i ferd med å erodere. Foreløpig har AIIB 34 medlemmer, men det blir flere. Det vil praktisk talt bli hele Asia, samt oljediktaturene i Midt-Østen. Snart vil land som utgjør 60% av jordas befolkning stå bak banken som Kina startet. Og altså inkludert USAs servile vasaller i Europa. For ikke å snakke om hvor mye kapital dette vil dreie seg om.

Kina tok med andre ord dette på walk-over. USA kom ikke en gang til start. Dette er et markant skritt i retning av det kineserne kaller «av-dollarisering» av verdensøkonomien. Og det har bare så vidt begynt.

 

 

 

Forrige artikkelsteigan.no og verden
Neste artikkelBundesbank: Lufta går ut av eurosonen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).