oss 100 kroner!
Assisterende utenriksminister Victoria Nuland har spilt og spiller en nøkkelrolle i både det USA-støttede statskuppet i Ukraina og i opptrappinga av konflikten etterpå. Journalisten Robert Parry viser hvordan hun og ektemannen Robert Kagan har perfeksjonert det amerikanske propagandamaskineriet til et punkt der knapt noen journalister tør å motsi dem.
An early skill learned by Official Washington’s neoconservatives, when they were cutting their teeth inside the U.S. government in the 1980s, was how to frame their arguments in the most propagandistic way, so anyone who dared to disagree with any aspect of the presentation seemed unpatriotic or crazy.
Robert Kagan var en av disse. Han var en av de to som startet Project for the New American Century, som aktivt propaganderte for krig mot Irak. Vi vet jo hvordan det gikk, men katastrofen i Irak har ikke svekket Kagans posisjon.
Despite the Iraq disaster, Kagan continued to rise in influence, now a senior fellow at the Brookings Institution, a columnist at the Washington Post, and someone whose published criticism so alarmed President Barack Obama last year that he invited Kagan to a White House lunch. [See Consortiumnews.com’s “Obama’s True Foreign Policy Weakness.”]
Men i dag er Kagan likevel best kjent som ekstemannen til Victoria Nuland, og det spørs om ikke hun for lengst har overgått ham som propagandist og manipulator.
But Nuland also seems to have mastered her husband’s skill with propaganda, presenting an extreme version of the situation in Ukraine, such that no one would dare quibble with the details. In prepared testimony to the House Foreign Affairs Committee last week, Nuland even slipped in an accusation blaming Russia for the July 17 shoot-down of Malaysia Airlines Flight 17 though the U.S. government has not presented any proof.
Nuland testified, “In eastern Ukraine, Russia and its separatist puppets unleashed unspeakable violence and pillage; MH-17 was shot down.”
Legg merke til semikolonet i siste setning. Nedskytinga av MH17 knyttes til Russland, men uten at det formelt sett er det som sies. Tilhørerne gjør forbindelsen og man trenger ikke føre bevis for noe som helst.
