Hollande vil forby «konspirasjonsteorier»

0
Hollande taler om "la théorie du complot"

Den europeiske eliten taper stadig ansikt. Folk blir stadig mer lei av hvordan de politiske makthaverne står på pinne for finanskapitalen mens fattigdommen og den sosiale nøden øker. De etablerte mediene graver sjelden i maktmisbruk og manipulasjon, så fra dem har eliten lite å frykte. Verre er det med internett der, skrekk og gru, enhver kan skrive kritisk om våre herskere. Frankrikes president François Hollande er blant de minst populære lederne i Europa. Han har kommet på en lur idé for å få slutt på sånt uvesen: Forby «konspirasjonsteorier».

nsa overvåking mobil
Prinsippskisse som viser hvordan NSA avlytter mobiltelefoner og tapper dem for all informasjon. OBS: Kunnskap om dette kan regnes som konspirasjonsteori.

De kontrollerte mediene og det ukontrollerte nettet

Aldri i nyere tid har massemediene vært så kontrollert av en liten elite som de er i dag.

I følge amerikanske undersøkelser var det i 1983 50 selskaper som eide 90% av mediene i landet. Allerede det var en veldig sterk maktkonsentrasjon. Men hvordan ser det ut i dag? I 2011 var det seks selskaper som kontrollerte 90% av mediene.

De seks selskapene var General Electric, som blant annet eier NBC og Universal Pictures, Newscorp, som blant annet eier Fox og Wall Street Journal, Disney, som blant annet eier ABC og Pixar, Viacom, som blant annet eier MTV og Paramount Pictures, Time Warner, som blant annet eier Tima, Warner Bros og CNN og CBS, som blant annet eier 60 Minutes.

Situasjonen i Frankrike er antakelig vel så ille. De aller fleste mediene er kontrollert av fem finansgrupper: Bouygues, Dassault, Lagardère, Bertelsmann (groupe RTL, M6), Vivendi-Universal (canal+, SFR). Tre mann kontrollerer det meste av det som teller innen franske medier: Arnaud Lagardère, Martin Bouygues og Serge Dassault. Disse mediebaronene har også et svært intimt forhold til den politiske eliten i Frankrike. (Lagardères selskap kontrollerer også våpenindustri.) Og det forklarer langt på vei hvorfor fransk presse er blitt så dårlig, og hvorfor du nesten aldri vil finne virkelig gravende journalistikk der. (Kilde: Qui possède les médias ?, AgoraVox)

Og hvis man skulle tro at for eksempel ei avis som Liberation skulle være et slags alternativ, bør man notere seg at avisa fra 15.01.2015 er en del av mediagruppa Mag&NewsCo sammen med den israelske 124news og magasinet L’Express. Samtidig  ble Bernard Mourad, tidligere sjef i banken Morgan Stanley, utnevnt til toppsjef der.

Så propagandaapparatet overfor franske innbyggere og fransktalende andre steder skulle være i sikre hender, sett fra overklassens side. Problemet er dette uregjerlige nettet, der man kan risikere både pinlige avsløringer og uønskede meninger.

Sensur og kontroll

Franskmenn er stolte over sin liberté, og støtten til Charlie Hebdo handlet om ytringsfriheten. Men Frankrike har også en sterk tradisjon for kontroll med mediene. Hollandes forgjenger, Nicolás Sarkozy var så opptatt av mediekontroll at han ble kalt «Téléprésident». New York Times, som sjøl er blitt et propagandaorgan for USAs elite, rettet i 2008 et kritisk søkelys på ytringsfrihetens vilkår i Frankrike.

Allerede i 2010 vedtok det franske parlamentet en lov som i følge Der Spiegel ville gi myndighetene en enestående kontroll over internett når det gjelder mulighet til sensur og overvåking.

hebdo poires

Forbud mot «konspirasjonsteorier»

Men selv ikke dette er nok for «sosialisten» François Hollande. Etter at tre millioner mennesker hadde demonstrert mot angrepet på Charlie Hebdo og for ytringsfriheten tok Holland til orde for sterkere sensur og innskrenkning av ytringsfriheten. I en tale i forbindelse med Shoah-dagen 25.01.2015 sa han:

Det er nødvendig å være klar over at teser basert på konspirasjonsteorier blir spredd via internett og i sosiale medier. …. Vi må reagere på europeisk og til og med internasjonalt nivå for å skape et juridisk rammeverk for internettplattformer som driver sosiale medier slik at de gjøres ansvarlige og at det iverksettes sanksjoner i tilfelle brudd på rammeverket.

Hollande taler om "la théorie du complot"
Hollande taler om «la théorie du complot»

Med dette utgangspunktet utredet den «sosialistiske» stiftelsen Fondation Jean-Jaurès
hva dette vil si. Dette er formulert i dokumentet Conspirationnisme : Un état des lieux.

Hvis man skal forby noe, så er det jo artig å vite hva dette noe er. Og hva er nå egentlig «konspirasjonsteorier», eller som het heter på fransk complotisme eller conspirationnisme, for noe? Fondation Jean-Jaurés har svaret:

Konspirasjonsteorier kan defineres som en tendens til å feilaktig tilskrive opprinnelsen til en sjokkerende hendelse og / eller dramatiske (naturkatastrofer, arbeidsulykker, økonomisk krise, død av en personlighet, angrep, revolusjon …) til et skammelig plott som utøverne – eller dem som er det anses å dra fordel av dette – konspirerer for å holde sannheten skjult. En konspirasjonsteori er derfor en «alternativ» fortelling som hevder å utfordre vesentlig kunnskap vi har om en hendelse, og derfor konkurrere med «versjon» som er allment akseptert, stigmatisert som «offisielle».

Ut fra denne definisjonen var Gallileo Gallilei en «konspirasjonsteoretiker» siden han presenterte en «alternativ fortelling» om jorda og planetene enn den som var «allment akseptert» på hans tid.

I 1961 sa president Dwight D. Eisenhower:

In the councils of government, we must guard against the acquisition of unwarranted influence, whether sought or unsought, by the military–industrial complex. The potential for the disastrous rise of misplaced power exists, and will persist. We must never let the weight of this combination endanger our liberties or democratic processes. We should take nothing for granted. Only an alert and knowledgeable citizenry can compel the proper meshing of the huge industrial and military machinery of defense with our peaceful methods and goals so that security and liberty may prosper together.

Han beskyldte altså det militære establishment og rustningsindustrien for en sammensvergelse som truet de sivile rettighetene og de demokratiske prosessene. Etter Hollande & cos definisjon en opplagt konspirasjonsteoretiker. (Jeg er ikke helt sikker på hva man da skal si om EU-president Jean-Claude Juncker. Han har som kjent sagt at «når det blir kritisk må man juge». Kan man da si at han er en som oppmuntrer konspirasjonsteoretikere?)

Udo Ulfkotte, tidligere redaktør i Frankfurter Allgemeine Zeitung, må jo også være en slik. Han sier jo som kjent at ikke bare driver CIA og den tyske etterretningtjeneste og kjøper journalister og redaktører. Han sier at han sjøl ble kjøpt og betalt av dem for å skrive løgn!

Og hvem er det så Fondation Jean-Jaurés vil ramme med forbudet? De sier sjøl (side 8):

  • holocaustfornektere
  • tilhengere av Hugo Chavez
  • fans av Vladimir Putin
  • aktivister på venstre fløy
  • venstreekstremister
  • «malcontents», altså misfornøyde
  • suverenitetstilhengere
  • revolusjonære nasjonalister
  • ultra-nasjonalister
  • nostalgikere for det tredje riket
  • vaksinemotstandere
  • 11. september revisjonister
  • anti-sionister
  • afrosentrister
  • survivalister
  • tilhengere av alternativ medisin
  • innflytelsesagenter for det iranske regimet
  • katolske eller islamistiske fundamentalister

Fondation Jean-Jaurés er ikke ei ut-gruppe i fransk politikk. Stiftelsen har et årlig budsjett på vel 17 millioner kroner (2,1 mill euro), og det meste kommer fra statsministerens kontor eller den franske staten.

Blant de tankeforbrytelsene (jeg synes Orwells begrep er relevant her, tankeforbrytelse «is the criminal act of holding unspoken beliefs or doubts that oppose or question the ruling party») som dette svært blandede selskapet skal være skyldige i er i følge stiftelsen blant annet «det å forkaste som relevant splittelsen høyre–venstre, og i stedet sette splittelsen mellom «systemet» (eller «imperiet» eller «oligarkiet») og dem som gjør motstand mot disse.»

Så utfra den fransk «sosialistiske» stiftelsens definisjoner leser du i dette øyeblikket, kjære leser, et nettsted som bør forbys eller i det minste sensureres. Flere artikler her påstår jo nettopp dette at partiene ikke er de reelle makthaverne i Norge, men tvert om nikkedokker for kapitalen og imperialismen. Typiske eksempler er Det norske kartellpartiet og De eier maten vår og ødelegger byene våre.

Amerikansk forbilde

De franske sensurtilhengerne er naturligvis ikke originale. Alt er tenkt før i USA. Begrepet «konspirasjonsteori» kommer derfra og brukes mot alt som er kritisk til den finansielle og politiske eliten. I 2008 kom Cass R. Sunstein og Adrian Vermeule fra Harvard Law School med en anbefaling til presidenten om hva man kunne gjøre med «konspirasjonsteoretikere i Conspiration Theories and Other Dangerous Ideas(Utgitt som bok i 2014.) De foreslo følgende:

  1. Regjeringa kan forby konspirasjonsteorier
  2. Regjeringa kan innføre en form for skatt, finansielt eller på annen måte, på dem som sprer slike teorier.
  3. Regjeringa kan starte en kontradiskurs for å desavuere konspirasjonsteorier.
  4. Regjeringa kunne støtte troverdige private aktører for å sette i gang en diskurs mot konspirasjonsteoretikere.
  5. Regjeringa kunne engasjere seg i uformell kommunikasjon med tredjepart og oppmuntre dem til dette.

Vi kjenner jo ikke til hva USAs regjering har gjort med disse anbefalingene, men det kan vel virke som de har fulgt opp flere av dem.

Siden norske tenketanker har liten evne til å tenke sjøl, så kan vi vel regne med at disse totalitære tankene snart blir framført på en Civita-frokost eller liknende. For det er tydelig at knebling av enhver opposisjon er på moten.

PS:

Det er også grunn til å merke seg at sjøl om Hollande & co er veldig opptatt av å slå ned på anti-sionisme, så reagerer de ikke når tilhengere av Waffen SS marsjerer under en offisiell minnedag i Latvia, eller når tilhengere av jødemorderen Stepan Bandera sitter med makta i Ukraina.

Forrige artikkel– Sentralbankene mister kontrollen – og det vil bli opprør, sier sveitsisk bank
Neste artikkelFarvel til tjæresand?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).