En sentral «neocon» innrømmer at det finnes en plan om å bombe Iran

0

Joshua Muravchik er en sentral amerikansk «neocon». Han var en av dem som opprinnelig hørte til venstresida, men som ble blant krigshisserne rundt George W. Bush.

Han har nå gått ut i en kronikk i Washington Post og agitert for bombing av Iran. Den har tittelen War with Iran is probably our best option. Den er helt i tråd med Benjamin Netanyahus krigstale i Kongressen. Robert Parry skriver:

Not exactly known for truthfulness, U.S. neocons have been trying to reassure the American people that sinking a negotiated deal with Iran to limit its nuclear program would be a painless proposition, but at least one prominent neocon, Joshua Muravchik, acknowledges that the alternative will be war – and he likes the idea.

On Sunday, the neocon Washington Post allowed Muravchik to use its opinion section to advocate for an aggressive war against Iran – essentially a perpetual U.S. bombing campaign against the country – despite the fact that aggressive war is a violation of international law, condemned by the post-World War II Nuremberg Tribunal  as “the supreme international crime.”

Les resten av Parrys kommentar her.

Forrige artikkelUSA-allierte går til Kina-ledet bank
Neste artikkel– Sentralbankene mister kontrollen – og det vil bli opprør, sier sveitsisk bank
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).