Boko Haram, Libya og Den islamske staten i Afrika

0
Den islamske staten og allierte jihadistgrupper i Midtøsten og Nord-Afrika i 2015.

Den islamistiske bevegelsen Boko Haram i Nigeria har erklært sin lojalitet til Den islamske staten. Det skal være bevegelsens leder Abu Bakr Shekau som står bak denne lojalitetserklæringa. Den kommer samtidig med meldinger om at Den islamske staten er i ferd med å sikre seg kontroll over store deler av Libya. Det kan bety at jihadistenes strategiske framrykking er langt bedre koordinert enn tidligere.

Den islamske staten og allierte jihadistgrupper i Midtøsten og Nord-Afrika.
Den islamske staten og allierte jihadistgrupper i Midtøsten og Nord-Afrika.

«Vi erklærer vår lojalitet til kalifen …»

I følge Reuter sendte Boko Haram ut en radiomelding der det blant annet het:

«Vi erklærer vår lojalitet til kalifen … og vil lytte til ham og adlyde ham i gode og onde dager. … Vi oppfordrer muslimer over alt til å erklære sin lojalitet til kalifen.»

I følge analytikere som Reuters har snakket med kommer ikke dette som noen overraskelse, men de understreker at det betyr en styrking av jihadistene. Gjennom dette blir Boko Haram løftet opp fra en lokal jihadistgruppe til en viktig grein av Den islamske staten, og vil kunne dra nytte av kompetansen og ressursene til IS. Det setter Boko Haram i stand til å konsolidere sin stilling i det nordlige Nigeria og rykke lenger inn i nabolanda Kamerun, Niger og Tsjad. For IS betyr det naturligvis at deres prestisje ikke bare i Midtøsten og Afrika, men også blant jihadister i Europa og Asia, øker betydelig.

Hvem og hva er Boko Haram?

Organisasjonen heter egentlig Jama’atu Ahlis Sunna Lidda’Awati Wal-Jihad («People Committed to the Prophet’s Teachings for Propagation and Jihad»), men kalles til daglig Boko Haram, som betyr «bøker (vestlig utdanning) er synd». Organisasjonen ledes av religiøse ledere som står for en ekstrem form for jihadisme. De rekrutterer for en stor del fattige og arbeidsløse unge menn som får vite at dette er den eneste og sanne formen for islam.

Målet deres er å etablere en islamistisk stat under sharialov i det nordlige Nigeria. Før området ble innlemmet i Det britiske imperiet i 1900 fantes det et sultanat i dette området, som kaltes Bornu (1380–1893). Det omfattet det som nå er det nordøstre Nigeria og deler av Tsjad, Niger og Kamerun. Fra 1600-tallet ble dette riket styrt etter sharia. I 2015 har Boko Haram utvidet sine aksjoner også inn i Kamerun og Tsjad. Tsjads militære ledelse sier på sin side at de er i stand til å knuse Boko Haram og oppfordrer Shekau til å overgi seg.

Den islamske staten i Libya

NATOs krig mot Libya, der Norge spilte en framtredende rolle, ødela et av Afrikas mest velfungerende land og skapte ideelle forhold for jihadistene som fram til da var holdt i sjakk av Gaddafi. Norge og NATO fungerte som jihadistenes flyvåpen og sørget for at de kunne rykke fram og sikre seg kontroll over strategiske punkter i landet. Det siste året er denne makta konsolidert og jihadistene har erklært at de har opprettet Den islamske staten i Libya. Under Gaddafi hadde jihadistene et fotfeste i de øst-libyske byene Benghazi og Dherma. Derfra sendte de fightere til Syria. En studie fra Flashpoint konkluderte med at 16% av jihadistene i Syria kom fra Saudi Arabia og 21% fra Libya, og da først og fremst fra disse to byene.

I løpet av 2014 og 2015 har IS i Libya konsolidert seg i Benghazi, Dherma og Sirte og har rettet angrep mot Tripoli. Det er flere islamistgrupper i Libya, og den internasjonalt anerkjente regjeringa har knapt full kontroll noe sted i landet. Her er Wikipedias artikkel om Den andre libyske borgerkrigen.

Fra Libya kan det sendes våpen og jihadister til hvor som helst i Nord-Afrika, både for å styrke Boko Haram, men også for å styrke jihadistene i det nordlige Mali eller i Algerie.

libya oppdeling jihadister

Kontrollen over store deler av Libya vil også kunne sikre Den islamske staten oljeinntekter og ikke minst kontroll over menneskesmuglinga til Europa. IS har truet med å sende 500.000 båtflyktninger til Europa og med dem jihadister klare for aksjon i europeiske byer.

Og jeg gjentar at det er noe veldig merkelig med IS. Gruppa har kommet fra ingenting til omfattende militær og politisk kontroll i løpet av noen få år. De har en avansert mediestrategi og de later ikke til å ha noen problemer med å skaffe seg penger og avanserte våpen. USA har tilsynelatende ført krig mot dem fra fly i noen måneder, uten at det later til å ha hatt noen effekt.

Den islamske staten i libya kunne ikke ha oppstått dersom ikke NATO med Norge og vår rødgrønne regjering i spissen hadde ødelagt Libya. Så Stoltenbergs krig er «a gift that keeps on giving».

 

 

 

Forrige artikkelVojvodina neste prosjekt for Soros?
Neste artikkelMorgenstemning 8. mars 2015
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).