Ukraina: Monsantos krig (ny utgave)

0

Ukraina har noe av den mest fruktbare matjorda på kloden. Det berømte svartjordsbeltet er har djup og næringsrik jord. Det er denne rikdommen Monsanto vil erobre for sine genmanipulerte frø. Og den juntaen USA har fått på plass i Kiev skal sikre at amerikansk biotech-giganter som Monsanto, John Deere og Dow Chemicals får det som de vil.

monsanto ukraina 2

Avtalene Pengefondet og Verdensbanken åpner opp

Ukraina er et land som strengt tatt er konkurs. Ukraina har knapt valutareserver igjen og bruker utallige millioner dollar på å ødelegge den østre delen av landet. Verdensbanken og Pengefondet har lovt å stille en kreditt på 17 milliarder dollar, som riktignok er langt unna de mer enn 40 milliardene landet trenger på kort sikt, men som gir kreditorene mulighet til å diktere betingelsene.

Kampen om ressursene

Konflikten i Ukraina dreier seg blant annet om landets naturressurser. Det omfatter uran og andre mineraler, og ikke minst om Ukrainas fruktbare jord. Landet har vært verdens tredje største eksportør av mais og femte største eksportør av hvete. Det ukrainske svartjordsbeltet har djup og næringsrik matjord. Bedre dyrkingsjord skal man lete lenge etter. Denne jorda er internasjonal storkapital på jakt etter å få kontrollen over. Denne kampen er ikke ny. Mer enn 1,6 millioner hektar (omtrent som Hordalands areal) er allerede solgt til utenlandsk agro-business. De største kontraktene har gått til selskaper i Luxemburg, Kypros (kanskje cover for russiske eller ukrainske oligarker) og Frankrike. Kina undertegnet en avtale i 2013 om å kjøpe 3 millioner hektar jord (omtrent på størrelse med Belgia, eller 5% av all matjord i Ukraina), men det er ennå uklart om denne avtalen blir iverksatt. (Les Land Grabs in the Black Earth: Ukrainian Oligarchs and International Investors.

Oligarkene ser landbruket som enda en kilde til profitt, og det er de som til nå i størst grad har tatt kontrollen over jorda. Ukrainas rikeste mann Rinat Achmetov eier store landområder, og det samme gjør oligarken Oleg Bachmatjuk, som er en av verdens største eggprodusenter. Hans selskap er registrert i skatteparadiset Kypros. Blant de største utenlandske eierne er US NCH Capital (400,000 ha) og Russian Ukrainian Agrarian Investments (260,000 ha). (Les: Land concentration, land grabbing and people’s struggles in Europe. (pdf))

Drastiske reformer for å legge til rette for utenlandsk agro-business

Med USAs foretrukne mannskap ved roret i Kiev er veien lagt åpen for internasjonal agro-business. Til nå har lovverket vært et hinder for et selskap som Monsanto, med det kommer høyreekstremistene i Kiev snart til å gjøre noe med, sterkt presset av Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og sine amerikanske «rådgivere». Ukrainsk lov tillater for eksempel ikke genmanipulerte produkter (GMO), men i integrasjonsavtalen med EU er det en passus som sier at begge parter skal «samarbeide for å utvide bruken av bioteknologi». Denne vil bli brukt for å få inn GMO. Eller som Michael Cox, forskningssjef i investeringsbanken Piper Jaffray: «Ukraina, og i et videre perspektiv, Øst-Europa er blant de mest lovende vekstmarkedene for produsenter av landbruksmaskiner som John Deere og frøproduenter som Monsanto og DuPont

Verdensbanken har allerede i flere år krevd i Ukraina må legge til rette for internasjonale investeringer i landbruket. I 2013 ble Ukraina valgt ut av banken som ett av ti land som skulle følges opp spesielt i det som kalles Benchmarking the Business of Agriculture. Sentral her er deregulering av frø- og kunstgjødselmarkedet. Nye lån fra Verdensbanken og IMF blir knyttet opp mot at Ukraina gjennomfører reformer som gjør det lettere for utlendinger å kjøpe jord, reduserer skattene fo slike investeringer og reduserer inspeksjonene (!). I mai 2014 ga Verdensbanken et lån på 1,5 milliarder dollar der en del av beløpet er rettet mot å skape omfattende reformer i landbruket. Banken sier sjøl om disse reformene:

… en del av de sosiale virkningene vil være vanskelige å kvantifisere. På kort sikt kan justeringene … komme til å ha negative virkninger på inntekter og sysselsetting og skape sjokk som kan ramme de fattige.

I Kiev har internasjonal agro-business og finanskapital en regjering som ikke viker tilbake for negative sosiale virkninger. I mai 2014 lovpriste Verdensbankens Jim Yong Kim Yatsenyuks regjering for å være «dedikert til å gjennomføre omfattende reformprogrammer i samarbeid med Verdensbanken.»

27. mai 2014 avslørte New York Times sannheten om den «generøse» kreditten fra IMF. «Vestlige interesser presser på for forandringer, store multinasjonale selskaper har uttrykt interesse for landbrukssektoren i Ukraina.» Og avisa avslørte at reformer i landbrukssektoren er en av forutsetningene for kreditten på 17 milliarder dollar, og at IMF tok sikte på «å øke investorenes tillit til Ukraina gjennom å fjerne byråkrati og ineffektivitet.»
J.P. Sottile skrev i artikkelen Corporate Interests Behind Ukraine Putsch om hvordan spesielt amerikanske multinasjonale selskaper har vært med på å støtte og drive fram statskuppet i Kiev i februar 2014. I artikkelen nevnes også U.S.-Ukraine Business Council. Eksekutivkomiteen i dette rådet er som en hvem er hvem i amerikansk agro-business og olje-, og våpenindustri: John Deere, Monsanto, Chevron, Westinghouse, Chevron, DuPont og Cargill.
Monsanto i Ukraina
Monsanto har hatt eget kontor i Ukraina siden 1992, og i følge presserapporter doblet de staben sin i 2012, og i mars 2014, bare uker etter at president Janukovitsj ble avsatt i det CIA-støttede kuppet, investerte selskapet 140 millioner dollar i en ny frøfabrikk. Du Pont har også økt investeringene sine nylig med sikte på å produsere sine Pioneer hybrider av mais til det ukrainske markedet, sier Jeff Rowe, Europa-direktør i selskapet. Det er Oakland Institute som legger fram dette i en rapport med tittelen: The Corporate Takeover of Ukrainian Agriculture.

PÅ sine ukrainske nettsider reklamerer Monsanto for sine DeKalb maisfrø, som de tilbyr med 10% rabatt til ukrainske bønder for å «støtte dem i dagens vanskelige situasjon». DeKalb er merkenavnet på selskapets genmanipulerte mais.

Monsanto Ukraine har lansert en kampanje under tittelen «Framtidas brødkurv», angivelig for å hjelpe bønder med å «forbedre sin livskvalitet» – med selskapets genmanipulerte frø, uten tvil.

I august 2011 avslørte WikiLeaks diplomatiske telegrammer fra USA som viser at US State Department har drevet lobbying over hele verden for Monsanto og andre korporasjoner innen agrobusiness som DuPont, Syngenta, Bayer and Dow. Food & Water Watch, som er en non-profit-organisasjon brukte telegrammene til å vise at US State Department fremmer GMO-industriens interesser og presser regjeringer til å endre lovgivning for å tilpassen lovene til industriens behov.

Gjennom kuppet i Ukraina, som State Department sjøl sto i ledelsen for, har de lagt til rette for at agro-business kan rive til seg en av de aller største premiene av dem alle, de rike svartjordsbeltet i Ukraina. Og IMF og Pengefondet sørger for å knytte lånebetingelsene til liberaliseringa. Og for å være helt sikre sender man millitære rådgivere, økonomiske rådgivere og får en tidligere ansatt i State Department innsatt som finansminister. Demokrati, heter det visst.

Forrige artikkelCarl Bildt och Ukraina
Neste artikkelIS-kalifatet i Libya: «Vi er sør for Roma …»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).