Trøbbel i Kina?

0
Kinas havner er fulle av konteinere på vei til verdensmarkedet

Kina åpnet året 2015 med nedgang i eksporten og nesten 20% fall i importen. Er Kina i alvorlig trøbbel etter mange år med kontinuerlig rekordvekst? Hva med det store gjeldsberget i Kina? Og hva med historiens største boligboble? Står Kina foran ei alvorlig krise – eller hva?

Kinas havner er fulle av konteinere på vei til verdensmarkedet
Kinas havner er fulle av konteinere på vei til verdensmarkedet

Verdens fabrikk

Jeg har i flere artikler vist hvordan Kinas eksportrettede økonomi har gjort landet til verdens fabrikk til de grader at landet har passert alle sine konkurrenter på svært mange områder. I den globale nyliberale verdensøkonomien har Kina vært landet med stor tilgang til billig arbeidskraft og en stat som har tilrettelagt for denne typen produksjon. Ut fra mange perspektiver har dette vært en suksess. I følge Verdensbanken har mesteparten av den fattigdomsreduksjonen som fant sted i verden de tjue åra fram til finanskrisa skjedd i Kina. Fattigdomsraten i Kina falt fra 85% til 15,9%, eller 600 millioner mennesker. Bortsett fra Kina står resten av verden for en reduksjon i fattigdommen på bare 10%.

Et godt mål på industriell aktivitet er stålproduksjonen, fordi stål brukes i alt som er av maskinbygging, veier, bruer, bygninger og mye mer. I følge World Steel Association ble det i 2013 produsert 1606 millioner råstål i verden. 779 millioner tonn ble produsert i Kina, eller 48,5% av den totale produksjonen i verden.

Vestlig kapital har nedlagt produksjon i Vesten og flyttet den til Kina. Når folk i vest kritiserer Kina for forurensning og knallhard utbytting av arbeidere i eksportindustrien, så har de naturligvis et poeng. Men de burde legge til at dette har de stort sett gjort for oss. Levestandarden og reallønnene i vest hadde falt langt mer hvis man ikke kunne skaffe billige forbruksvarer fra Kina. Billig elektronikk, billige mobiltelefoner og pcer har blitt tilgjengelige for hundrevis av millioner mennesker som ellers neppe ville hatt råd til dem. Og dette har også gitt eventyrlige profitter til vestlige industrigiganter.

Ekstreme vekstrater

På det meste har Kina hatt vekstrater på over 10%. Og for å forstå hva dette betyr, så er det viktig å vite at en vekst på 10% betyr en dobling hvert sjuende år, og altså en firedobling på snaue femten år. Og det er denne ekstreme veksten som har gjort at Kina nå er verdens største økonomi målt i kjøpekraftsparitet.

Denne voldsomme eksportmanien har gjort at forbrukernes andel av nasjonaløkonomien har vært svært lav i forhold til andre land, 34% mot den svært forbrukerorienterte økonomien til USA med 68%.

Så seint som i 2011 var investeringsgraden i Kina på 46%  Det er det dobbelte av verdensgjennomsnittet og skyhøyt over de vestlige landa. (Norge 20,6%, EU !7,8%.) En sånn investeringsgrad og eksportorientering har sin pris: forbrukerne kommer langt nede på prioriteringslista.

Stor gjeld

The Economist skriver at en av de mange tingene som bekymrer verdens investorer ved siden av fallende oljepriser og resesjon i Europa er den kraftige gjeldsøkninga i Kina.

En rapport fra McKinsey and Company som ble publisert 5.02.2015 kan fortelle at Kinas totale gjeld (offentlig, selskaper og husholdninger) er fire ganger så stor som i 2007, opp fra 7.000 milliarder dollar til 28.000 milliarder dollar. Det er 282% av BNP. Rapporten sier at det mest bekymringsfulle med dette er at halvparten av alle lån er knyttet direkte eller indirekte til Kinas overopphetede eiendomsmarked, uregulert bankvirksomhet står for nesten halvparten av alle nye lån og lokal offentlig gjeld er sannsynligvis uholdbar. McKinsey mener likevel at den kinesiske staten har ressurser til å takle et eventuelt krakk i eiendomsmarkedet.

Det har vært en til dels politisk styrt og til dels spekulativ overinvestering i eiendom i Kina som har ført til en enorm eiendomsboble. Flere observatører mener at denne bobla er i ferd med å sprekke.

Stopp i veksten

Tall for Kinas eksport og import for januar 2015 viser at ikke alt er som det var i Midtens rike. Eksporten falt med 3,3% og importen med hele 19,9%. Dette gjorde riktignok at det månedlige handelsoverskuddet var rekordstort. Men tallene viser jo en markant svekkelse av kinesisk økonomi, og reduksjonen i importen vil sende sjokkbølger utover i verdensøkonomien. Importen av kull ble for eksempel redusert med 40%, noe som får direkte virkning i et land som Australia. Og sjøl om Kina har forpliktet seg til en voldsom økning av den langsiktige handelen med Russland, så falt importen derfra med 28% fra desember 2014.

Fra 2007 er Kina blitt viktigere for veksten i verdensøkonomien enn USA. I perioden 2007–2013 økte verdens BNP med 31%. Kina bidro med 10,1% av dette, altså en tredel, og USA med bare 4,1%. Dette sier alt om hva en redusert vekst i Kina kan bety for resten av verden.

kina verden lønn
En betydelig del av verdens lønnsøkninger er kommet nettopp i Kina (Kilde: ILO)

(ILO-rapporten finnes her.)

Lønnsøkninger

Kina prøver å komme seg ut av lavinntektsfella og vri økonomien over fra den ekstreme eksportorientertinga til en styrking av hjemmemarkedet. Derfor har regjeringa bevisst lagt opp til betydelige lønnsøkninger. Statsminister Li Keqiang har sagt at det er statens politikk å øke husholdningenes forbruk, og dermed også lønningene. I 2014 anbefalte ti viktige regioner gjennomsnittlige lønnsøkninger på 10–15% med maksimumsøkning opp mot 20%. Den kinesiske arbeiderklassen vil få en økt andel av nasjonalproduktet, og Kina vil ikke lenger være et lavkostland. Regjeringa vil også innføre et nasjonalt pensjonssystem og en nasjonal helseforsikring og det blir innført regler for minstelønn.

Denne overgangen er nødvendig om Kina skal komme videre, men den er komplisert og risikabel. Og dette skal skje i en situasjon der verdensøkonomien er langt mer sårbar enn den var i 2007, og der valutakrigene hører til dagens orden.

 

 

 

Forrige artikkelBør leses: – Yanis Varoufakis: more erratic than Marxist
Neste artikkelKraftig økning i verdens gjeld siden 2007
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).