Skjebnedager

0
USAs visepresident Joe Biden

Det er skjebnetunge dager for Europa. Et stadig mer aggressivt «krigsparti» i USA krever våpenstøtte til Ukraina på tross av at dette kan føre til militær konfrontasjon mellom Russland og USA. Angela Merkel og François Hollande dro til Moskva for å prøve å få til en avtale med Putin. De neste ukene, eller for den del de neste dagene, kan bli skjebnesvangre for Europa – for verden.

USAs visepresident Joe Biden
USAs visepresident Joe Biden

USAs hauker på krigsstien

Selv om president Barack Obama har skaffet seg juridisk ryggdekning i Kongressen for alle former for aggresjon mot Russland, helt fram til krig, så har han nølt med å gå inn for å sende Ukraina de våpnene som Petro Porosjenko ber om. Utenriksminister John Kerry sa 5. februar 2015 at USA ønsker en diplomatisk løsning, men at presidenten «snart» vil ta stilling til forslaget om å sende våpen til Ukraina.

I Washington er «krigspartiet» på offensiven anført av senator John McCain (R) og Robert Menendez (D) og gjennom det bestillingsverket av en rapport som ble offentliggjort 2. febuar.

Michèle A. Flournoy, som tippes som ny forsvarsminister dersom Hillary Clinton blir president, er en av folkene bak rapporten. Med seg har hun blant annet tidligere NATO-admiral James G. Stavridis og tidligere NATO-ambassadør Ivo Daalder.

Vesten må styrke avskrekninga i Ukraina ved å øke risikoen og kostnadene for Russland ved enhver større offensiv. … Det krever at vi leverer direkte militær hjelp – i langt større mengder enn vi har gjort hittil, inkludert dødelige defensive våpen.

Dette er miljøet rundt Chicago Council on Global Affairs, Atlantic Council (som blant annet sponses av Norge) og Brookings Institution, altså blant de aller mektigste kretsene i USA.

Men innad i disse institusjonene er det uenighet om dette. For eksempel lar Brookings Jeremy Sapiro gå i rette med rapporten på sine nettsider. I bloggen Why Arming the Ukrainians is a Bad Idea skriver han:

Steve Pifer er en god venn av meg og en svært verdifull kollega. Og Strobe Talbott er min sjef – så det sier seg sjøl st jeg er en stor beundrer av hans arbeid. Men så viktig vennskap og jobbsikkerhet enn er for meg, så kan jeg bare konkludere med at deres forslag om å væpne ukrainerne bare vil føre til ytterligere vold og ustabilitet, og muligens til en farlig konfrontasjon med Russland.

Visepresident Joe Biden har vært på møte med EU-lederne i Brussel, og har i følge Der Spiegel vært svært krass mot dem som ikke vil lystre direktivene fra Washington. Han sa at det er «upassende og irriterende» at noen europeere ikke ønsker å fortsette sanksjonene mot Russland. «Dette er tidspunktet da USA og Europa må stå fast sammen,» sa den amerikanske visepresidenten.

Merkels forhandlingsinitiativ

Den tyske forbundskansleren tok med seg den franske presidenten til Moskva, for det er ingen tvil om at dette var et tysk initiativ, men at Tyskland så det som taktisk lurt å ha Frankrike med seg, både innad i EU og overfor omverdenen.

Jeg har lest noen analyser som sier at dette er bare spill for galleriet fra Tysklands side, men jeg tror det er for grunt tenkt. Det er store og reelle motsetninger mellom USAs og Europas, særlig Tysklands, interesser overfor Russland. Konfrontasjonen med Russland er mer skadelig for Tyskland enn for noe annet land. Det er også stor misnøye innen den tyske kapitalistklassen for at den må ta tapene for amerikanernes eventyrpolitikk. Det mest overraskende er derfor ikke at det kommer et slikt initiativ, men at Tyskland har latt seg herse med av USA så lenge. Som kjent sa visepresident Joe Biden allerede i oktober at USA hdde tvunget Europa til å innføre sanksjoner det helst ikke ville ha. Dette var naturligvis en hån mot ikke minst Angela Merkel, og viste at USA ikke har allierte, bare vasaller.

Merkel og Hollande dro nok til Moskva for å prøve å forhindre eskalering til det mange frykter kan bli en europeisk storkrig, en krig der verdens to største kjernefysiske stormakter står mot hverandre.

Rapportene sier at samtalene i Moskva førte fram til et forsøk på å gjenopplive Minsk-avtalen fra september 2014, og at man tar sikte på å få til våpenhvile.

USA imot fredsinitiativet

Joe Biden var ikke nådig mot de to europeiske ledernes fredsinitiativ. EU-observer skriver at USA har liten tro på Hollande-Merkel-turen til Moskva.

USA opptrer dermed overfor sine allierte (vasaller) med en arroganse og nedladenhet helt og fullt er i tråd med Victoria Nulands herostratisk berømte «Fuck the EU!». På denne måten forteller Washington at man der ikke en gang har så mye respekt for disse lederne at man en gang klarer å behandle dem med en viss verdighet.

Et initiativ i tolvte time

Tyskerne ser åpenbart at Ukraina er i ferd med å tape krigen mot opprørerne i øst, og frykter konsekvensene av det. De frykter tydeligvis også at dette skal gi krigspartiet i USA det påskuddet de trenger til å gå mer direkte inn i denne krigen. For hva ville skje dersom USA går inn med «rådgivere» og avanserte våpen? Hva vil skje dersom dette gjør Kiev-juntaen i stand til å påføre Donbass enda større lidelser, og kanskje slå opprørne tilbake? Svært mange regner med at Russland ikke vil ha noe valg annet enn å gå direkte inn i krigen, og da står pluteslig to atommakter mot hverandre på europeisk slagmark. For å si som Mikhail Gorbatsjov: Har de gått fullstendig fra vettet?

Det er krig midt i Europa. Faren er stor for at den kan føre til atommaktene USA og Russland møtes på slagmarka. Norge er knyttet tett til USAs og NATOs aggressive strategi. Ikke noe av dette ser ut til å gjøre noe inntrykk på norske partier. Jeg har sjekket nettsidene til Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Høyre og FRP. Faren for krig i Europa ser ikke ut til å bekymre noen av dem.

 

 

 

 

Forrige artikkelTo kritiske artikler om Syriza
Neste artikkelMerkel prøver å hindre vestlig krigsinnsats i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).