– Ap kan glemme nei til salg av Norge hvis TISA-avtalen vedtas

0

Av Bjørnar Moxnes og Stian Bragtvedt (Rødt)

Regjeringa og Ap mener Rødts frykt for handelsavtalen TISA er ubegrunnet. Hadde det enda vært så vel.

Dessverre gjengis noen misoppfatninger i artikkelen i Stavanger Aftenblad 13. februar. Under overskriften ”Helse og skole unntatt” hevdes det at land selv melder inn hvilke sektorer og tjenester de vil privatisere, såkalt positiv listing. TISA fungerer stikk motsatt. Land må melde inn sektorer der de vil ha unntak for privatisering, såkalt negativ listing. Dette er et av forholdene som gjør TISA-avtalen så skummel.

Når lista med unntakene er levert inn, er toget nemlig gått. Da blir det ikke flere unntak. Da blir det irreversibel privatisering herfra og i all evighet på de øvrige samfunnsområdene, selv om befolkninga skulle ønske seg noe annet. Bekymrer ikke dette Ap? Har ikke Jonas Gahr Støre nylig uttalt at Ap heller vil bygge landet, enn å selge landet? Hvis TISA-avtalen vedtas, kan vi bare glemme nei til salg av Norge.

Hva vil Norge gi?
Regjeringa hevder at helse og skole er unntatt i Norges åpningstilbud til TISA-forhandlingene. Men alle som har vært i en forhandling vet at et åpningstilbud aldri er det samme som sluttresultatet. Skal Norge sikre tilgang til andre lands tjenestesektorer for Telenor, oljeindustri e.l., så må vi gi noe tilbake. Hvilke deler av den norske velferden vil Høyre og Frp åpne for internasjonal storkapital i bytte mot markedsadgang for Telenor? Det er så langt et åpent spørsmål.

Aps Svein Roald Hansen mener at Rødt, Sp, SV og fagbevegelsens frykt for avtalen bygger på en misforståelse. Det kan være interessant for Hansen og Ap å merke seg at det i Norges åpningstilbud er åpnet for bedriftsetableringer innen fødestuer og sykepleietjenester. Selv i åpningstilbudet er altså ikke helsesektoren unntatt! Hvis regjeringa og Ap virkelig vil berolige det norske folk med hensyn til offentlige tjenester, er det en smal sak: Offentliggjør forhandlingsdokumentene og det foreløpige utkastet til avtale.

Lekkasjene fra forhandlingene og de misvisende uttalelsene fra regjeringa, gir liten grunn til å stole på forsikringene om at offentlig sektor er unntatt. Snarere minner regjeringa og Aps retorikk for TISA-avtalen om EU-kampen. Da Anne Enger Lahnstein i den avsluttende partilederdebatten sa at et EU-medlemskap kunne svekke faglige rettigheter, smalt det fra Gro Harlem Brundtland: «Altså, det er løgn!». I dag vet vi hvem som snakket sant.

Vedtatt Ap-politikk?
For den mørkeblå regjeringa er ikke svekkelse av faglige rettigheter og irreversibel privatisering noe stort problem. Tvert i mot. Da bestemmer de jo samfunnskursen uavhengig av om befolkninga gjennom stemmeseddelen ber om en annen politikk. Men for alle oss som er mot salg av Norge, må varselklokkene nå ringe. Slik sett er det bekymringsfullt at Aps talsperson nå lyder som et ekko av Frp og Høyre. Spørsmålene melder seg: Uttrykker Roald Hansen virkelig Aps vedtatte politikk i denne saken? Er det ingen i Ap som ser faren ved irreversibel privatisering?

Bjørnar Moxnes (leder i Rødt) og Stian Bragtvedt (internasjonalt ansvarlig i Rødt)

 

Mer om TISA:

Stop TISA, the secret trade agreement

Det du trenger å vite om TISA

Forrige artikkelCarl Bildt – USA-agent og en av «the 0,01%-community»
Neste artikkelNSA har infisert harddisker med virus
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).