Katastrofale tap på østfronten

0

Tyske etterretningskretser regner med at tapene på østfronten i Ukraina er langt høyere enn det som er kommet fram til nå. I følge Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) antar de at så mange som 50.000 soldater og sivile kan være drept. Det er nesten ti ganger så mange som det man har regnet med til nå. I følge etterretningskildene lyver begge parter på tapene sine. Etter store slag kan de melde om en håndfull drepte, mens det virkelige tallet kan være noen titall. På sikkerhetskonferansen i München oppga Petro Porosjenko at tallet på drepte soldater var 1200 og 5400 sivile.

militære tap i ukraina

(Artikkelen finnes her: Sicherheitskreise: Bis zu 50.000 Tote.)

Ei gruppe hackere som kaller seg CyberBerkut hevder å ha brutt seg inn i datamaskinene til Ukrainas statsadvokat. De har lagt fram dokumenter fra dette som angivelig viser at Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) har lagt ned forbud overfor Forsvarsdepartementet mot å rapportere tap. De har også lagt fram dokumenter som angivelig skal vise at ukrainske styrker skal å skutt sine egne for å hindre omfattende flukt fra kampene.

I følge Newsweek har Ukrainas nasjonalforsamling, Verkhovna Rada, vedtatt med stort flertall å tillate kommandanter å skyte desertører og å bruke vold mot soldater som viser slapphet i tjenesten eller drikker alkohol.

Forsvarsdepartementet i Kiev har nylig gjort kjent at i underkant av 7500 folk står tiltalt for å ha forsøkt å unndra seg militærtjeneste.

Den ukrainske presidentrådgiveren Yury Biryukov sier at det er store problemer med mobiliseringa i Vest-Ukraina. I følge ham var det 57% av de potensielle soldatene som ikke møtte opp på registreringskontorene i Ivano-Frankovsk, mens 32% flyktet fra Ukraina. Han nevnte at myndighetene i Ternopol nektet å hjelpe til med mobiliseringa.

Det har vært en lang rekke kvinnedemonstrasjoner (mødre, søstre, koner, kjærester) mot mobiliseringa. Den ukraiske avisa Korrespondent skriver 28.01.2015 at i den fjerde mobiliseringa er det bare 6% som har meldt seg frivillig. Avisa siterer talsmannen Oleg Boyko fra det ukrainske forsvaret som sier at det pågår en masseflukt av unge menn til utlandet – særlig til Russland.

Hvis tallene på drepte som blir oppgitt fra tysk etterretning er noe i nærheten av det virkelige tallet, så viser det for det første at krigen i Øst-Ukraina er forferdelig for innbyggerne på begge sider. Og sjøl om tapene blir holdt hemmelig, så vet folk det når de ikke får høre noe fra en sønn eller kjæreste. Tap i et så uhyggelig format kan ikke holdes hemmelig. Og da er det ikke det minste rart at folk deserterer i hopetall.

Europeisk motstand mot krigen

Den tidligere franske presidenten Nicolas Sarkozy, som prøver å gjøre come-back i fransk politikk, sa på landsmøtet i partiet UMP 7.02.2015:

Vi er del av en felles sivilisasjon med Russland. … USAs interesser overfor Russland er ikke i samsvar med Europas og Russlands interesser … Vi ønsker ikke en ny kald krig mellom Europa og Russland. … Krim har valgt Russland, og vi kan ikke klandre dem for å gjøre det. … Vi må finne en mulighet for å opprette en fredsbevarende styrke som kan beskytte de russisktalende i Ukraina.

Ukraina må finne sin rolle som bru mellom Russland og Europa. Ukraina kan ikke bli en del av Den europeiske unionen.

Det tysk-franske fredsinitiativet som Angela Merkel sto i spissen for, er også et uttrykk for at EU desperat forsøker å finne en annen vei enn den aggressive kursen som USA har fulgt siden kuppet i februar 2014. Da USAs viseutenriksminister Victoria Nuland kom med sin herostratisk berømte uttalelse «Fuck the EU!», så var det et uttrykk for et amerikansk raseri over at EU ikke ville være med på USAs planer. Det samme kom også til overflaten da visepresident Joe Biden sa at EU ikke ønsket sanksjoner og at USA måtte true dem til å være med.

På Kypros har president Nicos Anastasiades sagt at Russlands militære styrker er velkomne til å bruke en flybase på øya. (1) Og det er kjent at minst åtte EU-land er motstandere av sanksjonspolitikken overfor Russland, nemlig Østerrike, Ungarn, Italia, Kypros, Slovakia, Frankrike, Tsjekkia og Hellas.

Og nå er det i ferd med å gå opp for europeiske ledere at den økonomiske krigen svært fort kan komme til å bli en virkelig krig – og det har økt motstanden mot USAs opptrapping enda større.

Men NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som samtlige norske medier regner til «venstresida», framstår som en 100% hauk, ikke fullt så vulgær som sin forgjenger Anders Fogh-Rasmussen, men politisk helt på linje. Det er han som fronter oppbygginga av en aggressiv NATO-styrke på 30.000 soldater med brodd mot Russland.

Dette er vel også en del av forklaringa på at norsk politisk opinion virker nærmest bevisstløs og lobotomert når det gjelder krigen i Ukraina. Krigspartiet i USA har fått med seg «hele Norges Jens» på laget, og da følger resten som en saueflokk.

 

(1)

Den kypriotiske presidenten forsikrer nå sine allierte om at det ikke var slik han mente det.

 

 

 

Forrige artikkelJag skräms av Europas ”drang nach Osten”
Neste artikkelYanis Varoufakis: – Hvis Hellas tvinges ut, kollapser euroen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).