Det er vel ingen andre nasjonalforsamlinger i verden som ville finne på noe liknende, å vedta en lov som gir presidenten og utenriksministeren fullmakt til å arbeide for regimeskifte i et annet land. Det er bare kongressen i USA som gjør sånt. At det bryter med FN-pakten og all internasjonalt lovverk er man der i huset ikke det minste bekymret over. USA er hevet over internasjonal lov. Overdriver jeg? Døm sjøl.
„Ukraine Freedom Support Act“
Denne loven som passerte Senatet 11. desember 2014 har som undertittel:
For å innføre sanksjoner mot Russland, for å gi ytterligere bistand til Ukraine, og for andre formål.
Jeg har omtalt denne loven tidligere og vist at den gir presidenten i USA alle de fullmakter som trengs for å utløse en krig mot Russland om kontrollen over Krim.
Lov for regimeskifte i Russland
Men loven går lenger, den gir presidenten og utenriksministeren fullmakt til å sørge for regimeskifte i Russland. Seksjon 9 i loven lyder:
Støtte til russisk demokrati og organisasjoner i sivilsamfunnet
a) Generelt. – Utenriksministeren skal, direkte eller indirekte gjennom NGOer eller internasjonale organisasjoner, slik som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, National Endowment for Democracy og tilsvarende organisasjoner –
1) forbedre demokratiske styringsprinsipper, transparens, politisk ansvarlighet, styre etter loven og anti-korrupsjonstiltak i Den russiske føderasjonen;
2) styrke de demokratiske institusjonene og de politiske organisasjonene og organisasjonene i sivilsamfunnet i Den russiske føderasjonen;
3) utvide usensurert internettilgang i Den russiske føderasjonen og
4) utvide fri og uhindret uavhengige medier av alle slag i Den russiske føderasjonen, inkludert økende kringkastingsaktiviteter støttete av USAs regjering, og hjelpe til med beskyttelse av journalister og sivilsamfunnsaktivister som blir forfulgt på grunn av aktivitet for ytringsfrihet.
b) Autorisasjon: – Det settes av 20 millioner dollar hvert år fra 2016 til og med 2018 til utenriksministeren for å iverksette de aktivitetene som er nevnt i avsnitt a).
Jeg har tidligere vist at National Endowment for Democracy er en rein front for CIA som brukes til å støtte såkalte NGOer (nongovernmental organisations) og andre som jobber for USAs interesser i ulike land. Alle de områdene som er nevnt er områder som det ligger til en suveren stat å sørge for sjøl. Prinsippet om folkesuverenitet og ikke-innblanding er knesatt i FN-paktens paragraf 2.
Men her gir altså USAs kongress utenriksministeren ikke bare fullmakt til, men pålegg om å drive aktiv innblanding i Russlands indre anliggender. Et land som driver verdens mest gigantiske overvåking og manipulasjon av internett tar seg altså friheten til å sørge for «usensurert internettilgang» i Russland. Og krever full frihet til å drive propaganda gjennom egne medier i Russland. Hvordan har Kongressen tenkt at USA skal «styrke de demokratiske institusjonene» i Russland uten å gripe aktivt inn i russisk innenrikspolitikk?
Plan for «fargerevolusjon»
CIA støtter et stort antall NGOer i Russland som nå lovgiverne i kongressen indirekte innrømmer er redskaper for USAs politikk. (Hvordan kunne ellers utenriksministeren bruke dem til alt dette?) I årsrapporten til National Endowment for Democracy for 2013 er det listet opp 56 slike organisasjoner. De fikk fra 20.000 $ til 257.000 $ i 2013 fra NED, og de dekker alle mulige deler av det sivile samfunnet i Russland. I tillegg til dette støtter George Soros og hans Open Society Foundation et stort antall NGOer. Der samme gjør Carnegie Endowment for International Peace. Det betyr at det er langt med enn de 3,2 millioner dollar som oppgis på NEDs nettsider som inngår i regimeendringsbudsjettet til USA. Og i tillegg får nå utenriksministeren 20 millioner dollar i året til samme formål.
Disse organisasjonene skal bygge opp en opposisjon, de skal drive kampanjer i sosiale medier, organisere demonstrasjoner og aksjoner, og eventuelt også streiker. Og på et passende tidspunkt skal de organisere en provokasjon som USA kan bruke til å utløse en «fargerevolusjon».
Aleksei Navalnij spiller en rolle her. Han ble på slutten av 2014 dømt til betinget fengsel for økonomisk svindel mot kosmetikkfirmaet Yves Rocher. På nettsidene til NED roses han som «en karismatisk lederfigur for den russiske opposisjonen». Navalnijs organisasjoner GOLOS og Da! fikk henholdsvis 49.500 $ og 43.716 $ fra NED (CIA).
Navalnij har gjort det til sin spesialitet å som han hevder: avsløre korrupsjon og økonomiske forbrytelser fra den russiske eliten. Og at korrupsjonen og den økonomiske svindelen fra oligarkenes side er omfattende er en kjent sak. Den var langt verre under Vestens yndling Boris Jeltsin, men den er fortsatt en stor plage for det russiske samfunnet. Sånn sett er det et edelt formål å bekjempe korrupsjonen. Men i dette tilfellet er det et påskudd. Kampen mot økonommisk kriminalitet ligger under nasjonal juristiksjon. Nylig ble det avslørt at Telenor har deltatt i en svært korrupt affære gjennom det russiske selskapet Vimpelcom, og lederne i Telenor har en del å svare for. Men det ville vært helt uhørt om Russland eller et annet land krevde å få styre eller påvirke norske myndigheters behandling av denne saka. Navalnij er et redskap. Han er tydeligvis utpekt av CIA til å være «en karismatisk lederfigur for den russiske opposisjonen».
Det har ikke begynt ennå
Gjennom økonomisk krig mot Russland prøver USA å utløse ei alvorlig økonomisk krise med påfølgende sosial uro. Det er da de CIA-kontrollerte NGOene og de karismatiske lederfigurene skal spille sin rolle. Angrepet på den russiske rubelen i midten av desember mislyktes, men den økonomiske krigføringa fortsetter. Og når vi ser på kongressen bevilgninger til utenriksministeren så er det tydelig at planen er å utløse et opprør i Russland innen 2018.