Slik spredde Norge atomvåpen

0
Atomreaktoren i Dimona, Israel

Slik spredde Norge atomvåpen

De norske tungtvannssabotørene klarte å stanse Hitlers atombombe. Men etter krigen ble norsk tungtvann og atomteknologi brukt til å lage atomvåpen over hele verden. Dette skriver Ståle Hansen NRKs nettsider. Og fortsetter:

– Norge har vært en viktig bidragsyter til atomvåpenproduksjonen i verden, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Det er nemlig et lite kjent faktum at Norge var en atomstormakt på 1950- og 60-tallet. Norge var det sjette landet i verden – og det første utenfor stormaktene – som greide å bygge en atomreaktor.

Ved hjelp av blant annet tidligere hemmelige dokumenter har NRK laget denne listen over de viktigste norske bidragene til spredning av atomvåpen:

  • Israel, India, Storbritannia og Frankrike har brukt norsk tungtvann til å produsere store mengder atomvåpen.
  • Sverige og Romania skaffet seg norsk tungtvann til atomvåpenbruk, men avsluttet sine programmer før de kom så langt.
  • Israel kjøpte store mengder laboratorieutstyr som kan brukes til å lage plutonium fra det norske atomfirmaet Noratom.
  • Noratom la også inn anbud på å bygge hele den israelske atomreaktoren i Dimona, der landet produserer sine atomvåpen.

Norge bisto også Jugoslavia, Egypt, Taiwan, Sør-Afrika og Argentina i arbeidet med hemmelige atomvåpenprogrammer. I noen tilfeller gjaldt det atomkraft, men Lodgaard tilføyer:

I den mest kontroversielle saken – salget av tungtvann og atomteknologi til Israel – visste de nøyaktig hva de gjorde, og at Israel var ute etter atombomber.

 

Forrige artikkelMåne over Nordstrand
Neste artikkelØkende misnøye i EU mot sanksjonene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).