Norsk sokkel: Produksjonsfallet fortsetter

0

Norsk sokkel: Produksjonsfallet fortsetter

«De funn som er gjort på norsk sokkel i 2014 og de to foregående årene, kan ikke stoppe den inneværende nedgangen i oljeproduksjonen.» Dette skriver Kåre Wahl oljekrisa.no.

I Nordsjøen ble det i 2014 boret 25 brønner. 15 av dem var tørre. Gjennomsnittet av de 9 oljefunnene var i underkant av 2 millioner kubikkmeter (kbm.) olje og gjennomsnittet av de seks gassfunnene var litt mer enn 1 milliard kbm. Det største oljefunnet var på 2 millioner kbm. Det største gassfunnet var på 2 milliarder kbm.

I Norskehavet ble det boret 8 brønner. Tre av dem var tørre. Gjennomsnittet av de tre oljefunnene var 6 millioner kbm., og gjennomsnittet av de fire gassfunnene var 3 milliarder kbm. Det største oljefunnet Pil var på 15 millioner kbm.

I Barentshavet ble det boret 13 brønner. 6 av dem var tørre eller økonomisk uinteressante. Av de tre oljefunnene var Alta med 32 millioner kbm. størst. De to andre hadde 8 og 6 millioner kbm. Gjennomsnittet av de 6 gassfunnene var på 5 milliarder kbm. De to største var på 12 og 11 milliarder kbm. I alt ble det i Barentshavet funnet 46 millioner kbm. olje og 30 milliarder kbm. gass. …

Og i 2014 ble det altså ikke gjort noen drivverdige funn av verken olje eller gass der til tross for omfattende leting. Det kan bare bety at Nordsjøen ikke har mer å gi enn det som alt er funnet.

På dette tidspunktet i 2014 skrev jeg en artikkel under tittelen Statoils salg varsler røffe tider. Der skriver jeg blant annet:

De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

Og det var før oljeprisen ble halvert og slo bunnen ut av lønnsomheten til de aller fleste norske felt.

Forrige artikkel– Rubelen ble angrepet av USA
Neste artikkel– Norge i beredskap for NATO og EU
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).