oss 100 kroner!
Etter måneder med en slags våpenhvile tyder alt på at krigen i Øst-Ukraina er i gang igjen. Ukrainas president lover å «kaste ut okkupanten», en stormobilisering er i gang over hele landet – og Obama ber EU betale. Dette skjer i et land som de facto er konkurs og der store folkegrupper ser nøden stå for døra.
Kamper langs hele fronten
Året 2015 har startet med nye kamper langs hele fronten mot utbryterrepublikken Novorossija, særlig fra 14. januar. Fra området nord for Luhansk i nord, via Donetsk og helt sør til fronten ved Mariupol ved Azovhavet meldes det om til dels kraftige kamphandlinger. De kraftigste kampene har funnet sted rundt flyplassen ved Donetsk, der både artilleri, tanks og bombefly fra Ukraina har deltatt. Dette betyr at den skjøre våpenhvilen som Vladimir Putin tok initiativet til og som ble undertegnet i Minsk 5. september 2014, nå i virkeligheten et skutt i stykker. Alle forsøk på å få i stand en ny avtale har mislykkes.
Meldingene om de nye kampene kommer fra begge sider av fronten. De to sidene har naturligvis hver sin vinkling av det som skjer, men de er enige om at det ikke lenger handler om enkeltstående brudd på våpenhvilen. Krigen er i gang igjen. Spørsmålet er hvor omfattende krigen blir. De politiske signalene fra Kiev er ikke oppmuntrende.
Porosjenko: – Kast ut okkupanten!
I en tale på Maidan-plassen 18.01.2015 sa president Petro Porosjenko til 20.000 demonstranter at «Vi skal kaste ut okkupanten fra ukrainsk territorium!» I Minsk-avtalen legges det opp til at det skal finnes en løsning med sjølstyre for regionene Donetsk og Luhansk, men det har ikke skjedd. Og nå omtales de sammen med Krim som okkupert område. Det er ikke lovende. Kiev tar tydeligvis sikte på en militær løsning. Siden september har begge sider skaffet seg bedre våpen og har konsolidert stillingene sine. Novorossija har skaffet seg våpen fra Russland, og USA og Vesten har forsynt Ukraina med mer avanserte våpen og instruktører som skal hjelpe til med å ta våpnene i bruk. Rett før jul skaffet Barack Obama seg alle de fullmakter han måtte trenge for å støtte alt opp til en full krig i Ukraina.
Man kan velge å ta Porosjenkos tale med en klype salt. Men i prinsippet betyr den at Kiev også tar sikte på å gjenerobre Krim. Uansett hva man måtte mene om Russlands anneksjon av Krim, så må man innse at dette er militært galmannsverk. Ukraina har ingen muligheter til å ta tilbake Krim, så dette kunne eventuelt bare skje dersom USA og NATO gikk til full krig mot Russland.
Stor mobilisering
Statsminister Arsenij Jatsenjuk har lenge varslet at det blir en ny militær mobilisering i Ukraina i 2015, og 14. januar ble ordren undertegnet av president Porosjenko. Forsvarsminister Stepan Poltorak sier at mobiliseringa kan komme til å omfatte så mange som 104.000 menn og noen kvinner. En talsmann for generalstaben sier nemlig at for første gang vil også kvinner mellom 25 og 50 år kunne bli mobilisert hvis det skulle vise seg nødvendig.
Regjeringa i Kiev legger opp til å bruke 3% av statsbudsjettet på det militære. Det er en voldsom økning fra tidligere. I regjeringas forslag til parlamentet var det lagt opp til at dette skulle dekkes inn ved statlig nedskjæring på andre områder, hvorav halvparten på den sosiale sektoren. Dette ble litt vanskelig å svelge for parlamentet, så det ble gjort noen små justeringer i siste liten. Men hovedlinja er: alle tilgjengelige ressurser til krigen. En av hovedparolene på Maidan for ett år siden var kamp mot korrupsjonen. Man kan da undres over hva tidligere demonstranter tenker når forsvarsdepartementet kan opplyse om at 20–25% av pengene som går til forsvaret blir stjålet!
Soros krever milliarder til krig
Investoren George Soros skrev i en nyttårsartikkel at Europa bør tillate seg større underskudd på statsregnskapene for å ruste opp til en krig mot Russland! Han oppfordrer til at EU må bruke skattebetalernes penger til å gi Ukraina en kreditt på 20 milliarder dollar – med løfte om mer – for å sette landet i stand til å føre krig mot sin nabo i øst.
Soros har en personlig interesse av å få EU til å betale. Han har investert så tungt i Ukraina at han risikerer å svi av betydelige formuer hvis han ikke får andre til å ta regninga.
EU har sine egne problemer. Euroen er under press. Det ble demonstrert med all ønskelig tydelighet da Den sveitsiske nasjonalbanken kuttet båndet mellom sveitserfranc og euro. Da steg franc fra sitt faste nivå på 0,83 mot euro til over 1,02 – eller sagt på en annen måte: da falt euroen tilsvarende. Samtidig står det greske valget for døra og EU-eliten frykter at det greske folket skal stemme Syriza til makta, og ikke minst frykter de hva det vil si for den gjeldspyramiden EU-økonomien er blitt. Som om ikke dette skulle være nok, så forlanger både Frankrike og Italia mer kreditt for å takle sine egne kriser. Dette EU er det som liksom skal ha råd til å fylle et bunnløst sluk i en korrupt ukrainsk økonomi.
Obama krever at EU betaler
Den tidligere amerikanske statsborgeren og State Department-ansatte finansministeren i Ukraina, Natalia Jaresko, snakker om en «finansiell mobilisering» av Ukraina i takt med den militære mobiliseringa, og at det er de europeiske skattebetalerne som må dekke dette. Hennes tidligere (?) sjef Barack Obama har i tråd med dette hatt et møte med Angela Merkel der han på det sterkeste «oppfordrer» EU til å gi Ukraina nye kreditter.
USA forlanger «en robust internasjonal finansiering» av Ukraina. Siden EU er blitt et herredsstyre under USA, er det ingen tvil om at ordren fra Det hvite hus vil bli fulgt og at hardt plagede europeiske skattebetalere må bla opp for å holde USAs vasall i Kiev flytende enda en stund til.
Dette er tungt for et Europa som allerede taper enorme summer på den sanksjonspolitikken mot Russland som USA har tvunget EU inn på. Tapene er så store at flere europeiske ledere nærmest trygler om å få normalisere handelen med Russland. De skal få en stri tørn med å selge en krigsskatt for Ukraina til egne velgere.
