Kjappe endringer i Hellas

0

Den nye koalisjonsregjeringa i Hellas ledet av SYRIZA lar ikke graset gro under føttene. Innstramningstiltak fra den forrige regjeringa oppheves i stort tempo. Og den mest synlige endinga i bybildet i Aten: stålbarrikadene foran parlamentet er fjernet. Regjeringa til Samaras følte behov for å gjemme seg bak stålsperringer for at ikke det rasende folket skulle komme i nærheten.

Det er KeepTalkingGreece som skriver dette. De endringene som nevnes ellers er:

  • Helseministeren har fjernet egenandelen på 5€ i det offentlige helsevesenet.
  • Sosialministeren har varslet at kuttene i pansjonene skal stoppes, den «13. måneden» til minstepensjonister gjenopprettes og støtte til uforsikrede bønder gjeninnføres.
  • Arbeidsministeren har varslet at minstelønna skal heves til 751€ som er nivået den var på før nedskjæringene og at retten til å forhandle kollektive avtaler skal gjenopprettes.
  • Administrasjonsministeren varslet at oppsigelser i offentlig sektor skal trekkes tilbake og folk skal få jobben tilbake. Dette dreier seg om 10.000 jobber.
  • Immigrasjonsminsiteren annonserte at innvandrerbarn som er født og oppvokst i Hellas skal få gresk statsborgerskap.

Les også Hellas rokker det strategiske spillet i Europa.

 

Forrige artikkelForsvar arbeidsmiljøloven! Kampen fortsetter!
Neste artikkelHvem slåss de for i Ukraina?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).