Hellas rokker det strategiske spillet i Europa

0

Det tok to dager før Tysklands Angela Merkel klarte å sende en lunken gratulasjon til Alexis Tsipras etter SYRIZAs valgseier, mens Vladimir Putin var den første statslederen som sendte en svært positiv hilsen. Ikke lenge etter kom også varme gratulasjoner fra Kina. Samme dag som han tiltrådte møtte Tsipras Russlands ambassadør. Den nye statsministeren har lenge vært en tydelig motstander av EUs sanksjoner mot Russland. Valget i Hellas rokker ved det strategiske spillet i Europa.

tsirpas hope

Tradisjonelt gode forbindelser

Russland er den største eksportøren til Hellas, og dermed en betydelig handelspartner. Hellas importerer 40% av energien sin fra Russland, og har ikke mange alternativer. Den greske eksporten til Russland er langt mer beskjeden, men for det hardt prøvde greske landbruket har den vært viktig. Derfor svei det for Hellas da Russland svarte på sanksjonene med å slutte å importere frukt og grønnsaker fra EU.

Det er også religiøse og kulturelle forbindelser mellom de to landa, siden begge holder seg til den ortodokse kirke. Splittelsen i kristendommen mellom øst og vest går jo tilbake til det store skismaet i 1054, så vi snakker om lange linjer her.

Det siste tiåret eller mer har også russisk turisme vært en viktig inntektskilde for Hellas. Sanksjonene, og ikke minst valutakrigen mot Russland, har ført til betydelig reduksjon i denne inntektskilden. Hellas har altså alt å tape og ingenting å vinne på den sanksjonspolitikken som USA har tvunget EU til å følge.

SYRIZA mot sanksjonene

I opposisjon var SYRIZA en klar kritiker av NATOs og EUs sanksjonspolitikk. Den nye greske utenriksministeren, Kostas Isyhos, ble intervjuet av russiske RT i august 2014, og han var krystallklar i sin kritikk:

Russland har vært en strategisk partner for Hellas når det gjelder landbruksprodukter og mataksport, og vi mener at sanksjonene som har blitt fulgt av motsanksjoner er en prosess vi er kritiske til fordi den bidrar til å skjerpe konfliktene og konfronatsjonene som følger av krisa i Ukraina. Så vi er svært kritiske til og uenige i den greske regjeringas politikk med å følge disse sanksjonene.

SYRIZA har også vært en meget klar kritiker av kuppregimet i Kiev.I en TV-debatt mellom kandidatene til vervet som EU-president sa Alexis Tsipras i følge Athen News Agency at: «Vi burde ikke godta eller anerkjenne denne regjeringa av ny-nazister i Ukraina.»

Bare timer etter at han tok over har Tsipras protestert mot EUs Ukraina-resolusjon. På dette området trenger EU fortsatt enstemmighet mellom medlemslanda for å kunne fortsette eller trappe opp sanksjonspolitikken. SYRIZA vil nok bli presset til å gi opp både det ene og det andre punktet i politikken sin, men dette er et punkt der de ikke har noe å vinne på å gi etter, tvert om.

Forholdet til Russland og Kina

Allerede dagen etter SYRIZAs valgseier var Russland på banen og foreslo samtaler om gjensidig gjenopptakelse av normale handlesforbindelser med Hellas. Slike lettelser ville ha umiddelbare positive virkninger på økonomien i Hellas og vil være en lettkjøpt framgang for den nye regjeringa. Kina har vært svært tydelig på at man ser fram til å bedre forbindelsene med Hellas under den nye regjeringa, slik Hua Chunying, fra den kinesiske utenriksdepartementet sa allerede dagen etter valget.

Riktignok har SYRIZA stoppet salget av 67% av havna i Pireus til kinesiske Cosco, men Tsipras ønsker å overbevise markedene om at de kan stole på hans regjering, så det er ingen tvil om at det gode forholdet til Kina vil fortsette. Kina investerer i en betydelig utvidelse av Sues-kanalen for å frakte kinesiske varer til Europa, og da i første rekke via Hellas. Kina har også forpliktet seg til å bygge jernbane fra Pireus til Budapest og investere tungt på Balkan. Dette er ikke noe Hellas vil skape hindringer for, snarere tvert om. Kinas interesse for Hellas gir SYRIZA et kort på handa overfor EU-kommisjonen og IMF.

Kina etablerte sommeren 2014 sammen med de andre BRICS-landa et alternativ til Verdensbanken og Pengefondet. Skulle forhandlingene med Troikaen skjære seg helt, er det mulig at Hellas vil kunne finne en åpning der. Kina grep muligheten da Vesten prøvde å knekke rubelen i desember 2014 og stilte seg som garantist for russisk økonomi, og i forhold er en gresk løsning et mye mindre trekk for Kina.

Alternativ for gresk kapital

Etter en mangeårig ørkenvandring gjennom et ruinlandskap av nyliberalisme og nedskjæring er det mange som opplever det greske valget som noe nær en sosialistisk revolusjon. Det er det naturligvis ikke. De grunnleggende maktforholda og klasseforholda er de samme, men Hellas har fått en ny regjering som vil forandre politikken på en rekke områder. Hvor stor forandring det faktisk blir, gjenstår å se. Valget var en viktig protest mot EU-troikaen, og særlig mot Tyskland. Men man skal ikke se bort fra at også deler av gresk kapital er interessert i en omlegging av kursen. Nedskjæringspolitikken har også rammet nesten alle investeringsmuligheter i Hellas, så det er bare finanseliten og deres aller nærmeste som har tjent på den.

Bidrar til sprekker i EU-prosjektet

Alexis Tsipras har forsikret om at han ikke ønsker noe brudd med EU eller med euroen, og det er nok sikkert riktig. Han sier at han ønsker å revitalisere EU og gjøre unionen mer «demokratisk og rettferdig» Europa. De europeiske sosialdemokratne har sagt at de vil teste ut hva dette betyr.

Demokrati er jo ett av de viktigste ordene Hellas har gitt til det internasjonale vokabularet, og skal jo bety folkestyre. I europeisk kontekst er det bare to måter dette eventulet kunne virkeliggjøres på: enten en løs union av uavhengige stater der hvert lands folkevalgte parlament er suverent til å fatte sine egne beslutninger eller en europeisk forbundsstat der et felles parlament er valgt av folket i hele Europa. I en slik stat vil Hellas være et slags Louisiana, og det er neppe slik greske velgere tenker når de hører paroler om mer demokrati. (Les Mario Draghis artikkel om dette, og legg spesielt merke til konklusjonen.) EU av i dag er som kjent ingen av delene, men et monster som gjør nasjonale parlamenter mer og mer irrelevante, samtidig som EU-institusjonene er meget langt fra demokratiske.

Krisa i europeisk økonomi gjør at det ikke lenger kommer noen milde gaver fra Brussel. Det eneste Brussel har å tilby er krav om innstramming. Hvert land overlates derfor i praksis til seg sjøl. Det greske valget innevarsler derfor neppe noen ny vår for det europeiske prosjektet, men heller en periode hvor hvert land i økende grad må søke de løsningene som passer best for dem sjøl – simpelthen for å overleve.

 

Forrige artikkelHva er likheten mellom Saudi Arabia og Den islamske staten?
Neste artikkelBoligboble i Norge? Ikke noe særlig …
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).