– Det er noe veldig merkelig med IS

0
I en kolonne hvite Toyotaer rykker Islamic State inn i Nord-Irak. Helt usynlig for amerikanske satellitter, angivelig. (Det trengtes ikke for de var overvåket av USAs Apache-helikoptre.)

Det er noe svært merkelig med IS, eller Den islamske staten. Gruppa oppsto tilsynelatende fra ingenting. Så plutselig hadde de en større hær som feide inn i Irak med en kolonne hvite Toyota SUV-er og fikk den irakiske hæren til å fordufte som vann i ørkenen. Og så har USA og Gulfstatene med lettlurte nasjoner som Norge på slep, startet en krig mot dem som ikke ser ut til å ha verken taktikk eller strategi. I hvert fall hvis hensikten er å bekjempe IS.

isil toyota suv

Vietnamveteran: – Det er noe merkelig med IS

Gordon Duff tjenestegjorde som US-Marine i Vietnamkrigen. Han har jobbet for krigsveteranenes sak i en menneskealder og er redaktør av Veterans Today, og han skriver for New Eastern Outlook. Han var i Damaskus i slutten av 2014 og snakket med flere syriske militsledere. Han skriver at han fra før av visste at USA hadde trent minst 3000 ISIS-kadre i leirer i Jordan. Men det han fikk vite av militslederne utfylte bildet.

De hadde med seg beviser. De hadde fotografert falne IS-soldater og deres ID-papirer. I ei gruppe på 74 drepte fra kampene ved Kobani var det 15 ukrainere og 8 tsjetsjenere. De andre var blant annet fra Saudi Arabia, Jemen og Nord-Afrika. En del av dem hadde tydelige europeiske trekk. Gordon Doff skriver at militslederne ikke hoverte over sine falne motstandere, men behandlet med både respekt, sorg og alvor.

Duff, som hadde sett grensekontrollene i regionen på nært hold, mente at det ikke var noen sjanse foe at alle disse soldatene hadde kommet inn i det nordlige Syria over vanlige grenser, så han reiser spørsmålet om de kan være fløyet inn med umerkede CIA-fly.

Basert på en analyse av de taktiske kapasitetene til IS, skriver Duff etter samtaler med syriske myndigheter, er det tydelig at IS har tilgang til sikker kommunikasjon, som det ville ha vært lett for USA å jamme, hvis de ønsket. «For å si det enkelt, ikke alle og enhver kan operere det kompliserte amerkanske artilleriet de har skaffet seg eller de pansrede kjøretøyene. IS ser ikke ut til å ha noen problemer med å skaffe seg Stinger-raketter eller å bruke dem til å skyte ned fly.»

Det ble hevdet at IS har missiler som stammer fra Libya, og at de er smuglet gjennom Sinai, men hvordan de så på magisk vis skulle ha hoppet over Israel, er det ineg som har svar på. Duff peker også på at IS tydeligvis ikke har store problemer med å krysse NATO-landet Tyrkias vel bevoktede grense. «Over den grensa strømmer det som gresshoppesvermer massevis av tyngre lastebiler, ingeniører og teknikere for å slutte seg til IS. Mens flyktninger venter i dagevis for å kunne passere.»

Samarbeid mellom IS og Israel

Så lenge IS ikke truer Israel har landet åpenbare interesser av at organisasjonen ødelegger Syria så mye som mulig. Krigføringa til IS skader første og fremst to av Israels erkefiender, nemlig Irak og Syria.IS har da heller ikke kommet med noen politiske utfall mot Israel.

Derfor er det ikke overraskende når den israelske avisa Haaretz kan melde at det har vært obeservert flere tilfeller av kontakt medd IDF, Israels hær, og IS på grensa ved Golanhøydene. Avisa siterer en rapport til FNs sikkerhetsråd fra FN-obswrvatører. I følge rapport ble for eksempel en såret IS-soldat overført til en sivil ambulanse på israelsk side som ble eskortert av IDF.

Bekrefter bildet

Rapporten fra Duff og fra FN-observatørene utfyller og bekrefter det bildet vi har sett tidligere. Jeg skriver om dette i bloggen Hvem skapte monsteret IS? Der går det blan annet fram:

Luftbru med våpen til islamistene i Syria

I en svært velinformert artikkel i The New York Times 24. mars 2013 blir det påvist hvordan våpen og utstyr ble fløyet inn fra Saudi Arabia og Qatar via Tyrkia, Jordan og Kroatia (!). Og vi snakker ikke om en liten skala, men om en massiv operasjon som omfattet minst 160 flygninger med store transportfly. Og Times lar det ikke være noen tvil om CIAs rolle i dette prosjektet:

Fra kontorer på hemmelig sted har amerikanske etterretningsoffiserer hjulpet arabiske regjeringjer med å kjøpe våpen, inklusive en svær ordre fra Kroatia, og valgt ut de opprørskommandantene og gruppene som skulle motta våpnene ved ankomst, i følge amerikanske tjenestemenn som uttaler seg under forutsetning av at de får være anonyme.

“Et konservativt anslag på den lasten disse flygningene hadde med seg er omkring 3500 tonn militært utstyr,” sier Hugh Griffiths, fra det svenske fredsinstituttet SIPRI, og fortsetter: “Det omfanget og den hyppigheten det er snakk om viser at det dreier seg om en vel planlagt og koordinert hemmelig logistikkoperasjon.”

Våpentrasporten var så enorm at en tidligere amerikansk tjenestemann omtalte den som en foss av våpen.

I følge New York Times var tidligere CIA-sjef David H. Petraeus sentral i å få dette nettverket på plass og han var også på flere land for å få dem til å samarbeide.

Da hjelper det ikke at Komiske Kerrypåstår at USA ikke har noe ansvar for det som skjer i Libya og Irak.

Finansiert av arabiske oljepenger

Om CIA har vært sjefsdirigenten for denne enorme operasjonen for å væpne den islamistiske opposisjonen i Syria, så har pengene kommet fra de arabiske oljediktaturene.

Günter Meyer som er direktør for Center for Research into the Arabic World ved universitetet i Mainz sier til Deutsche Welle at han ikke er i tvil om hvordan IS blir finansiert:

Den viktigste finansieringskilden til IS fram til i dag har vært støtte fra Gulfstatene, i første rekke Saudi Arabia, men også Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater. Gulfstatenes motivasjon for å finansiere grupper som IS er å støtte deres kamp mot regimet til Bashar al Assad i Syria.

Forrige artikkel2015 handlar om Iran, Kina och Ryssland
Neste artikkelJe suis Charlie
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).