Den genetiske McCarthyismens tidsalder

0
Drone på størrelse med en mygg

Den genetiske McCarthyismens tidsalder

World Economic Forum i Davos i Sveits sitter noen av verdens aller rikeste og mektigste mennesker og planlegger vår felles framtid. De er ikke valgt av noen, men de fleste av dem har mer makt enn de aller fleste valgte politikere. Et punkt på deres dagsorden er Slutten på privatlivet.

Margo Seltzer, professor i datavitenskap ved Harvard universitetet sa til formuet:

Privalivet, slik vi kjenner det fra fortida, er ikke lenger mulig. Det vi tenker på som privatliv er dødt.

Det hun viste til er de teknologiske systemene som kartlegger praktisk talt alle handlinger vi foretar oss, fra mobiltelefoner og datatrafikk til kortbruk og overvåkingskameraer. Men det går lenger enn som så.

Forestill deg en verden der roboter på størrelse med en mygg flyr omkring og samler prøver av ditt DNA, eller der dagligvarebutikken utfra handlemønsteret ditt vet at du er gravid før familien din vet om det.

Sophia Roosth, også fra Harvard, sa at etteretningsagenter allerede har fått beskjed om å samle genetisk informasjon om utenlandske ledere for å kunne vurdere sannsynligheten av sjukdom eller beregne antatt levetid.

Vi står ved inngangen til den genetiske McCathryismens tidsalder, sa hun med henvisning til den anti-kommunistiske McCarthyismen i USA på 1950-tallet.

Advarslene fra forskerne ble feid til side av en av de absolutte 0,01%-erne, Eric Schmidt, toppsjef i Google. Han ser for seg med glede en verden med så mange IP-adresser og så mye informasjon at hvert skritt vi tar vil bli registrert.

Det vil være en del av omgivelsene våre hele tida. Tenk deg at du går inn i et rom, og rommet er dynamisk. Og med din tillatelse og alt det der, vil du agere med det som foregår i rommet.

Og Google, Microsoft og de andre datagigantene jobber utvilsomt med dette, uten tvil i nært samarbeid med NSA og Pentagon.

 

Forrige artikkelMilliardærene frykter det monsteret de har skapt
Neste artikkelNår de rike planlegger framtida bør vi skjerpe oss
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).