Angrepet på rubelen i desember (svar på spørsmål)

0

Julaften 2014 skrev jeg en blogg under tittelen Vesten mislyktes med juleangrepet på rubelen. Siden ingen andre norske medier har formidlet noe liknende, har jeg fått spørsmål fra noen lesere som spør om hvorfor jeg kunne trekke en sånn konklusjon. Her er et svar på dette som jeg tror kan interessere flere lesere.

rubelkræsj

Spørsmålene som blir stilt

En leser formulerer det slik:

Har lest ditt siste nyhetsbrev. Interessant, fordi det gir et annet bilde enn mainstream media. I «tordenskyer II» skriver du om et vestlig angrep på den russiske rubelen i desember: «Dette ble helt tydelig 15. og 16. desember da det ble satt inn et samordnet angrep på rubelen som var så kraftig at det må ha vært koordinert med Federal Reserve og noen av de største spekulantene i verden, av type George Soros.»

Leseren viser til artikkelen i The Guardian som erklærte: “Russland har nettopp tapt den økonomiske krigen med Vesten.”

Avisa skriver at 16. desember var den dagen denne krigen ble tapt. I artikkelen julaften skrev jeg:

I slutten av november lå kursen på rubel på 50 for en dollar. Så begynte angrepene, som må har vært svært kraftige og samordnet. I løpet av to uker falt rubelen til 74 mot dollar. Rubelen mistet altså en tredel av sin verdi, og verst var det fra 15. til 16. desember. Da så det ut til at den russiske valutaen var i fritt fall.

Jeg hadde da studert kursutviklinga mellom dollar og rubel og funnet ut at det måtte ha skjedd noe veldig stort i dagene rundt Beethovens fødselsdag. (Uten at akkurat det har noe som helst med saka å gjøre.)

angrepene på rubelen

Dette var bare første ledd i mitt resonnement, fordi den største nyheten var det neste som skjedde:

Mandag 22. desember gikk Kinas utenriksminister ut og sa at “Hvis Russland ønsker det vil vi stille den nødvendige støtten til rådighet ut fra vår kapasitet.  Kina stilte altså sin enorme økonomiske kapasitet som garanti for Russland. Og dermed hadde spekulantene og USA tapt spillet. Ikke bare i denne runden, men også i tida som kommer. Mediene har ikke gjort noe poeng av denne begivenheten. Den er av verdenshistorisk betydning.

Finnes det dekning for min konklusjon?

Jeg må innrømme at jeg i innspurten til jula ikke hadde hatt tid til å pløye dypt i materien. Det er min hang til å «følge pengene» som satte meg på ideen om å prøve å finne ut hva som kunne ha fått The Guardian til å trekke en så kategorisk og sensasjonell konklusjon, for det var ingenting ellers i markedet som skulle tilsi dette. Jeg rakk å skumme noen analytikere på nettet og så at de antydet at det hadde foregått et intenst og koordinert angrep. Artikkelen i The Guardian gir forresten en nøkkel til; den sier: «For å si det enkelt, dette var Moskvas Norman Lamont-øyeblikk.»

Norman Lamont-øyeblikk viser til den voldsomme spekulasjonen mot det britiske pundet på «Black Wednesday» i 1992 som George Soros sto i spissen for (og tjente en milliard dollar på). Det viser at redaktøren av avisa mente at Russland måtte ha vært utsatt for noe liknende, sjøl om han ikke sa det med så klare ord.

Etter at jeg publiserte min artikkel har det kommet stadig flere artikler som trekker samme konklusjon som jeg gjorde, og som har langt flere detaljer.

En fondsforvalter i Washington som heter Mahdi Darius Nazemroaya skriver:

Noen kan tro at fallet i den russiske rubelens verdi er et resultat av markedets egne bevegelser, mens andre som innser at det har vært en manipulasjon av markedet kan tenkes å legge skylda på den russiske regjeringa og Vladimir Putin. Men denne prosessen har tvert imot vært styrt av USAs intriger. Den er ikke ganske enkelt et resultat av at markedet har fungert på egen hånd eller av Kremls politikk. Den er et resutat av at USA mål og politikk med vilje sikter mot å destabilisere og ødelegge Russland. … Det er tydelig at USA prøver å manipulere Kreml til å svi av Russlands ressurser på å bekjempe en devaluering av rubelen som Washington har framprovosert.

Dette er naturligvis ikke noe bevis, det er en analyse, men det er i hvert fall en indikasjon på at folk som følger valuta- og finansmarkedet nøye trekker samme konklusjon som jeg gjorde.

Jacques Sapir, som er direktør for École des Hautes Études en Sciences Sociales i Paris, og som har spesialisert seg på russisk økonomi, skriver:

Russland har stått overfor et sterkt spekulativt angrep. Rubelen har hatt noen svært vanskelige dager siden torsdag 11. desember. Dette åpnet muligheten for at et stort antall vestlige medier kunne begynne en desinformasjonskampanje mot Russland. Men angrepet mislyktes og en sterk trend i retning styrking av rubelen reverserte det hele onsdag 17. desember.

Sapir har innsikt i den russiske økonomien som ikke jeg har, og han burde jo ha det, siden han også foreleser på Moscow School of Economics. I tillegg til vurderinga er han også i stand til å kvantifisere angrepet, altså vise hvor svært det var. Han viser at det den 15. desember ble handlet 10 milliarder dollar i rubler, hvorav over 7 milliarder i futures, som jo er typisk spekulativt. De to neste dagene ble det handlet for omlag 8 milliarder hver dag.

Tidligere viseøkonomiminister i USA, Paul Craig Roberts, er av samme oppfatning, og setter bjella på katta:

Han sier at angrepet på rubelen kan være en krigshandling:

Dette er ikke noen uavhengig virkning av markedet. Så det er enten hedge funds, valutaspekulanter som Soros, eller det er en krigshandling på vegne av USAs regjering itført av Federal Reserve eller Exchange Stabilization Fund,eller muligens av hedge funds som har jobbet på lad med USAs regjering.

Så konklusjonen overfor leseren er at min analyse fra julaften ser ut til å holde, og det er flere og flere fakta og vurderinger som peker i samme retning.

Russerne sier de vet hvem det var, men de sitter jo på enorme datamengder om valutakjøp og salg ned på millisekunder, så de har sjølsagt helt andre forutsetninger til å si noe om dette. Når de ikke har offentliggjort det ennå, så får det meg til å tro at også oligarker i Russland kan ha vært med på dette, og at regjeringa ønsker å bruke det mot dem. Men dette siste er bare en spekulasjon fra min side.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.