Slavoj Žižek: – Paternalistiske venstreliberalere

14

Slavoj Žižek: – Paternalistiske venstreliberalere

Den slovenske marxisten Slavoj Žižek er intervjuet i Klassekampen 19.12.2014. Han er bekymret for verdenssituasjonen og mener kapitalismen driver oss mot en storkrig, slik som i 1914. Han kommenterer også de venstreliberales «politisk korrekte» holdning overfor verdens fattige.

Og er det noe han ikke tåler, er det den delen av venstresida som på vegne av Vesten dyrker skyldfølelsen overfor verdens fattige.

– Det er noe så paternalistisk og falskt i denne venstreliberale følelsen av skyld. Hver gang noe skjer i Afrika, som konflikten mellom hutuer og tutsier i Rwanda, så sier de «sukk, dette er arven etter kolonitida, vi er selv skyldige». Jo da, på et vis er vi skyldige, jeg vet godt hvilken rolle koloniherredømmet i Rwanda spilte. Men like fullt er det noe så utrolig paternalistisk og ydmykende ved denne holdningen. Man tar svarte mennesker for å være barn, så små og uskyldige at de ikke engang klarer å være onde på egen hånd!

Han tar også et oppgjør mot de venstreliberales uvilje mot å ta tak i reelle problemer i dagens samfunn:

– Husker du skandalen i Rotherham i Storbritannia, hvor de oppdaget at pakistanske gjenger systematisk voldtok jenter? Hele den politisk korrekte venstresida var så flau over at innvandrermiljøer kom i et så dårlig lys: «Kanskje det egentlig ikke hadde skjedd? Kanskje var alt overdrevet?», parodierer Žižek med det som tydeligvis er en politisk korrekt brites typiske pipestemme.

Det er nettopp liberalernes manglende evne til å ta slike skrekkelige problemer på alvor som sender velgere i armene på det høyrepopulistiske partiet Ukip, mener han.

Žižek mener at det er tvingende nødvendig å overvinne den venstreliberale forakten for folk flest for å samle flest mulig krefter i kampen mot den truende krigen.

KampanjeStøtt oss

14 KOMMENTARER

  1. Jeg er enig i at venstreliberalernes tendens til å unnskylde forbrytelser hos innvandrere og terrorister er skadelig. Alle må etterforskes og straffes rettferdig om de er høyreorienterte eller venstreorienterte, rike aller fattige. På samme måten må venstreliberale kritisere skikker og tradisjoner som er arkaiske og undertrykkende. Men her i Norge er det mest påtrengende for øyeblikket at de venstreliberale har slukt all propagandaen mot Russland og godtar både forbrytelser og nynazisme/fascisme i Ukraina. De deltar i plutokratiets kamp for å få uhindret adgang og kontroll over Øst-Europa og Russland akkurat som de har EU og EØS i et jerngrep. Dette plutokratiet bruker alle krefter som kan brukes og ser gjerne at høyre slåss mot venstre og omvendt slik at ingen slåss mot plutokratiet. Venstresiden i Europa og USA er svak, og plutokratene vil slå seg sammen med nynazistene/fascistene/ultranasjonale viss de blir sterke nok akkurat som de gjorde det i mellomkrigstiden.

  2. Spørsmålet om Rwanda er vikke om afrikanere i teorien KAN være onde på egenhånd, men om de faktisk var det eller ikke. Og realiteten er jo at det ikke hadde blitt noe folkemord om ikke USA hadde finansiert og utrusta tutsimilitsen RPF, som med våpenmakt forsøkte å styrte den sjåvinistiske og korrupte, men likevel demokratisk valgte, rwandiske regjeringa, samtidig som Frankrike trente hutumilitsen som var hovedansvarlig for massedrapene. Vestlige staters ansvar handler altså ikke bare om Belgia under kolonitida, men om USA og Frankrike helt fram til, og inn i, selve folkemordet.

    Og motivet bak den geopolitiske rivaliseringa om dette lille og i utgangspunktet relativt ressursfattige afrikanske landet ble klart to år seinere, da Rwandas godt trente og utrusta hær var hovedaktør i den blodigste krigen verden har sett etter andre verdenskrig, i det kanskje mest ressursrike landet i verden, Den demokratiske republikken Kongo: http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2008/11/hva-handler-kongokrigen-om.html

    Venstreradikaleres uvitenhet om slike fakta, er et langt større problem enn eventuelle paternalistiske holdninger. Jeg har til gode å se at paternalistiske holdninger av den typen Zizek beskriver faktisk fører til alvorlige politiske feil. Vrangforestillinga om at folkemordet i Rwanda kunne skje fordi «Vesten ikke brydde seg», har derimot vært sentral som legitimering imperialistisk intervensjonisme (http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2009/04/argumentet-rwanda.html), og for to katastrofale folkerettsstridige kriger, i Kosovo og i Libya.

      • I denne framstillinga byttes hutumilitsen ut med tutsigeriljaen som hovedskyldig. Men også her underkommuniseres betydninga av interimperialistisk rivalisering mellom Frankrike og USA/Storbritannia. Jeg syns derfor Zizek er på bærtur når han bruker Rwanda som eksempel på «venstrepaternalisme». Rwanda er snarere en god illustrasjon på at klassisk høyrepaternalisme som trives også på venstresida, altså paternalisme i den klassiske imperialistiske varianten; brutale afrikanere som myrder hverandre, uansett om det er hutuer eller tutsier som er hovedskurken, og Vesten som den sivilisatoriske krafta som kan og bør rydde opp, men som imidlertid i dette tilfellet ikke levde opp til forventningene ut fra «The White Man’s Burden».

        • Jeg leser det ikke sånn. Jeg ser ikke at denne videoen konkluderer. Den reiser spørsmål ved den offisielle narrativen og lanserer mistanken om at dagens regime i Kigali var medavsvarlig for folkemordet. Der jeg er enig med deg er når du sier at imperialismen sto bak. Men den offisielle narrativen har dannet grunnlag for en skyldsforestilling som brukes i R2P, responsibility to protect, som er en «venstre»liberal (som i Clinton, Stoltenberg) forestilling om at «verdenssamfunnet» sviktet i Rwanda, altså må vi bombe i Libya og Syria. Du kaller det høyreliberalt og sier «White Man’s Burden», men jeg skjønner deg ikke helt. De høyreliberale i dag er imot intervensjonismen. «White Man’s Burden» kommer i form av venstreliberalisme. Det er ikke første gang. Denne tanken fantes i høy grad i den andre internasjonalen og blant franske venstreintellektuelle på femtitallet. Malraux. Jeg mener vi ser en venstrepaternalisme på norsk venstreside når man ikke vil ta kampen mot den høyreorienterte og reaksjonære islamismen til IslamNet. Hadde like drøye saker kommet fra hvitt kristent hold ville man ha lagd demonstrasjoner og blokkader. Men innvandrere kan liksom ikke på samme måte ta ansvar for en kvinnefiendtlig og anti-demokratisk politikk. Norsk venstreliberalisme har klare røtter i misjonen. Det handler ikke om klassesolidaritet, men om å synes synd på «de sorte». Zizek never at man ikke vil snakke om forbrytelsene i Rotherham. I Norge blir man sint på Ulrik Imtiaz Rolfsen når han graver i undertrykking i innvandrermiljø. Man tar kampen for niqab, men vender det døve øret til Deeyah og hennes kamp. I Sverige er det i praksis forbudt å si at en voldtekt er begått av en innvandrer. Dette er paternalisme. Hvis du foretrekker å kalle den høyre, så gjerne for meg, men den går rett hjem på venstresida også.

          • Jeg forstår begrepsbruken «venstrepaternalisme» om de som ikke vil kritisere reaksjonære islamister av frykt for å demonisere muslimer. Jeg ser at det er fullt mulig å havne i den grøfta, og det må vi søke å unngå, men samtidig ER dette vanskelig for det ER også en realitet at negative krefter innad i minoritetsmiljøene i mange sammenhenger blir overeksponert, noe som kan styrke de reaksjonære i det etnisk norske miljøet, men, viktigere, det er OGSÅ en reell mulighet for at et sterkt kritisk fokus på slike grupper fra etnisk norske miljøer, som Rødt dessverre også må karakteriseres som, kan ha den motsatte effekten av det man ønsker, nemlig å styrke de reaksjonære minoritetsmiljøene.

            Jeg har all sympati med Ulrik Rolfsens perspektiv, men det er ikke sikkert at han har rett i ANALYSEN, nemlig at et sterkere fordømmende fokus på slike grupper fra flere etnisk norske miljøer faktisk ville bidratt til å SVEKKE miljøene, noe som jo må være FORMÅLET med å arrengere en demonstrasjon. Det er altså ikke så mye en PRINSIPPIELL forskjell på å demonstrere mot reaksjonære kvinnefiendtlige etnisk norske kristne, og det å demonstrere mot tilsvarende islamister, men det er fullt tenkelig at EFFEKTEN vil bli svært ulik, og det må vi ta i betraktning. For å ta en parallell: Dersom SIAN holder et folkemøte og Islamsk Råd aleine mobiliserer til motdemonstrasjon, vil effekten bli en helt annen, og langt mindre positiv, enn om Den norske Kirke og Humanetisk Forbund gikk sammen om å mobilisere, selv om det prinsippielt sett ville være like riktig å demonstrere mot SIAN, uavhengig av hvem som var initiativtakere.

            Jeg forstår ikke begrepsbruken «venstrepaternaliseme» om de som støtter vestlige intervensjoner i strid med folkeretten, og som gjerne bruker Rwanda som skrekkeksempel på hvordan det går når Vesten «ikke bryr seg». Tvert imot KUNNE begrepet «venstrepaternalisme» her vært brukt mot oss som legger hovedskylda på vestlige imperialistmakter for folkemordet, hvis det ikke var for at det faktisk VAR vestlige imperialistmakters rivalisering som var hovedårsaken til at det fant sted. Hvis dette var en bortforklaring av onde hensikter som hadde hele sin basis i interne afrikanske forhold, kunne venstrepaternalisme vært brukt med rette mot oss. Høyrepaternalismen legger, i motsetning til venstrepaternalismen, til grunn at Vesten og vestlige verdier representerer alt som er godt, og at det gjelder å påføre resten av verden dette, om nødvendig med militær intervensjon, okkupasjon eller, historisk, kolonisering.

            Jeg mener altså at du tar feil når du blander sammen disse helt motsatte variantene av paternalisme, som vi også i liten grad finner i de samme miljøene. De som gjerne vil intervenere militært i Rwanda såvel som Irak og Syria, nøler sjelden med å slå på stortromma for å moblisere mot reaksjonære islamister, i hvert fall hvis disse ikke for øyeblikket, er del av koalisjonen for å styrte en eller annen ond diktator, men gjerne også da, som (nå i Syria og Irak som) argument for hvorfor det BARE er vestlige styrker som kan skape orden. Motsatt vil de av oss som er mest kritiske til proimperialistisk høyrepaternalisme, og som vil protestere mot vestlig intervensjon som løsninga på konflikten i Rwanda i 1995, like mye som i Syria i dag, også oftest være de som av taktiske årsaker oftest vil være forsiktige med å angripe reaksjonære innad i minoritetsmiljøer, og som derfor lettest kan falle i grøfta som med rette kan karakteriseres som «venstrepaternalisme». Og slik tolker jeg også Zizek. Han kritiserer venstrepaternalister, i noen grad med rette når det gjelder problematiske forhold innad i minoritetsmiljøer, men på falskt grunnlag når det gjelder Rwanda. Jeg stiller spørsmål ved hvor mye han faktisk veit om det som skjedde før folkemordet i Rwanda når han bruker dette som eksempel i denne sammenhengen. Jeg tviler derimot ikke på at DU er klar over dette. Derimot tror jeg du tolker Zizek for velvillig i denne sammenhengen.

          • 1. Du skriver: «Jeg forstår begrepsbruken “venstrepaternalisme” om de som ikke vil kritisere reaksjonære islamister av frykt for å demonisere muslimer. Jeg ser at det er fullt mulig å havne i den grøfta, og det må vi søke å unngå,» Enig. Men når slik kritikk praktisk talt ikke forekommer, hva skal vi si da? Når IslamNet organiserer hundrevis av unge til å applaudere for folk som sier at homofile og utro kvinner bør drepes, og ingen sier noe kritisk. Hva er det uttrykk for?
            2. Du skriver: «det er OGSÅ en reell mulighet for at et sterkt kritisk fokus på slike grupper fra etnisk norske miljøer, som Rødt dessverre også må karakteriseres som, kan ha den motsatte effekten av det man ønsker, nemlig å styrke de reaksjonære minoritetsmiljøene.» Dette er jeg enig i, men for det første må vi si at Rødt ikke har ført noen kritikk i det hele tatt, så overdrivelse kan det ikke være snakk om. Og dessuten er mitt forslag at vi skal støtte dem innad i miljøet som faktisk tar kampen og som er skuffet over at vi ikke støtter dem. Deeyah ble truet på livet og måtte rømme fra Norge.
            3. » selv om det prinsippielt sett ville være like riktig å demonstrere mot SIAN, uavhengig av hvem som var initiativtakere.» I og for seg enig. Men nå er SIAN en liten dusteorganisasjon mens IslamNet er en stor, velorganisert organisasjon som driver en systematisk skolering av ungdom i sitt reaksjonære budskap. SOS Rasisme og Rødt-folk demonstrere stadig mot SIAN, men aldri mot folk som sier at frafalne bør drepes.
            4. Dessuten er Ulrik Imtiaz Rolfsens poeng at han setter filmatisk søkelys på ting i innvandrermiljøet som faktisk skader folk og ødelegger lievene deres. Synes du ikke han bør støttes på det?
            5. Jeg er ikke sikker på begrepsbruken rundt venstre- og høyrepaternalisme. For meg er de ganske like. Norges bombing av Libya ble lansert med argumenter som kunne vært tatt ut fra ei u-hjelpsbrosjyre. Og State Department spiller på «venstrefølelser» for å fremme sin intervensjonspolitikk.
            6. Jeg synes ofte Zizek rører en masse, og jeg synes ikke han er den skarpeste kniven i skuffen når det gjelder dette heller. Men jeg så ham som en inngang til å reise en diskusjon om unnfallenhet overfor ekstremt reaksjonære retninger bare de tar på seg en for oss fremmed religion og skjuler seg bak kulturelle koder vi har problemer med å ta fatt i. Denne unnfallenheten er til skade for faktiske mennesker som lever i Norge i dag, først og fremst kvinner og barn, men også en del menn.
            I en annen diskusjon jeg var oppe i skrev en god kamerat at vi kunne motvirke islamismen gjennom å gjøre et god anti-imperialistisk arbeid. Det har jeg ingen tro på. IslamNet er et politisk parti i Norge som rekrutterer på en plattform som i politiske holdninger ikke står langt fra fascismen, og de rekrutterer ikke på anti-imperialisme.

  3. Den nå nærmest selvparodiske Jan Egeland og tårevåte K Hareide er vel representative for denne paternalismen (negre-vær takknemlige,se så gode vi er). White man s burdon,anyonre?

  4. «Synes synd på» treffer spikeren. Man tiltror ikke svarte mennesker evnen til å ta ansvar for egen tilværelse. Det er i bunn og grunn ei reaksjonær holdning.

  5. Når det gjelder Rolfsens siste film, skreiv jeg dette som kommentar til Lars Akerhaugs artikkel på Minerva, hvor han problematiserer reaksjonene Rolfsen møtte fra minoritetsmiljøet på sin dokumentar:

    «Jeg er enig i hovedbudskapet her: Arrangerte ekteskap under betydelig sosialt press, er et overgrep, og det er riktig å rette fokus mot det, slik Rolfsen har gjort.

    Selv om jeg altså ikke er enig, mener jeg vi må forstå kommentarene fra personer i det norsk-pakistanske miljøet som på ingen måte selv støtter en slik praksis, i lys av den generelle mistenkeliggjøringa de utsettes for som gruppe (primært som muslimer, ikke primært som pakistanere), og som du også belyste godt i artikkelen om Faten al-Mahdi i går. Når en gruppe over tid blir utsatt for omfattende mistenkeliggjøring og stigmatisering, kan mange reagere overspent på det som oppfattes som unyansert påpekning av det som faktisk er helt reelle problemer, og som uansett må påpekes og påtales.»

    Det er som du skriver åpenbart at Rødt ikke har trått over noen grense med å overfokusere problemet med reaksjonære grupper som IslamNet, siden Rødt har sagt veldig lite om spørsmålet. Men overeksponering handler ikke om hva hver enkelt aktør gjør isolert, men om det samla fokuset fra majoritetssamfunnet. Rødt må være klar over, og er klar over, slik jeg oppfatter det, at vårt bidrag i en diskusjon ikke blir sett isolert, men som en del av et større majoritetssamfunn i slike spørsmål. Det betyr ikke at det er riktig å holde kjeft, men tvert imot kan det være viktig at Rødt sier noe, men presenterer fordømmelsen på en annen måte, mer analytisk, og ikke som en tom refleksjon av det generelle reaksjonsmønsteret.

    For å sitere debattanten «Luminus» som åpenbart er SIAN-medlem eller sympatisør (Jeg mener du tar helt feil når du avfeier SIAN som en liten dusteorganisasjon. Mulig at de er elendige på organisasjonsbygging, og bra er i så fall det, men holdningene deres er svært utbredte, og derfor er det også svært viktig å mobilisere mot dem når de søker å bygge organisasjon på disse holdningene):

    «En skulle kanskje tro at de(vi) som blir omtalt som islamkritiske, ikke bryr oss om skjebnen til f.eks Fatima, men jeg vil si det er tvert om. Det er bl.a.den kjønnsfascistiske undertrykkingen av kvinnene som gir drivkraften til engasjementet mitt.»

    Vi må være klar over at for den jevne muslimen på Furuset (hvor jeg bor) vil ikke en enkel fordømmelse av generelle holdninger i muslimske minoritetsmiljøer i forhold til ekteskap, eller kritikk av IslamNet, fra Rødt kunne skilles fra fordømmelsen fra SIAN, hvis den ikke formuleres vesentlig annerledes, og det er der den vanskelige balansegangen kommer, og der kritikken for å være uklar lett også kan komme fra de som allerede har tatt et veldig klart standpunkt.

    Vi bør vedta avskyresolusjoner når IslamNet inviterer hatpredikanter, men vi bør IKKE innbille oss at vi på den måten hindrer IslamNets rekruttering. Vi bør gjøre det, på en måte som ikke kan være likelydende med kritikken fra såkalte «islamkritikere», for å være klare på vårt ideologiske grunnlag overfor hele samfunnet. Samtidig KAN vi gi et reelt bidrag til å stanse rekruttering til slike grupper, og det er gjennom å øke fokuset på selv å rekruttere fra de samme befolkningsgruppene som IslamNet rekrutterer fra; fra unge norske muslimer. Og DET kan vi primært få til ved å øke fokuset på antiimperialisme, spesielt Palestinasaka, ikke fordi IslamNet er opptatt av dette, men fordi deres potensielle medlemmer i stor grad er det. Som Lenin sa: «Snakk med bonden om godseieren, ikke om presten».

    • Vi er enige da i at Rødt bør kritisere IslamNet og annen reaksjonær politisk bruk av islam. Jeg skal ikke si noe bestemt om hvordan Rødt skal gjøre det. Men Rødt gjør det ikke i det hele tatt, eller praktisk talt ikke. Og de folkene i for eksempel det pakistanske miljøet som ligger nærmest oss og som tar opp denne kampen, har i flere tilfeller sagt at vi svikter dem.
      Og det er ikke sånn at hele det muslimske miljøet sympatiserer med holdningene til IslamNet, tvert om. Kanskje de ville like å få støtte til kritikken av noe de misliker? Og nei, jeg synes ikke vi skal føre denne kritikken ovenfra og ned. Vi bør tvert om føre den med respekt og omtenksomt. Dette er jo en ideologisk kamp i en viktig del av proletariatet og småborgerskapet i Norge. Og den viktigste delen av den kampen går ut på å forene folk på klassegrunnlag. Islamistene vil hindre forening på klassegrunnlag. De kjører kampanjemessig på segregasjon, hijab, niqab osv for å gjøre enhet på klassegrunnlag umulig.
      Så er det spørsmål hvordan man slåss mot reaksjonære ideer. Jeg synes taktikken mot SIAN er elendig og jeg ønsker meg ingen kopi av den overfor IslamNet. På nittitallet drev radikal ungdom med eggkasting og trakassering mot Carl I Hagen. Han har sjøl takket for dette, fordi det ga ham en offerstatus (mine ord) og bidro til hans suksess. Men jeg skulle gjerne ha sett at det var Bjørnar Moxnes og ikke Audun Lysbakken som fillerista Fahad Qereshi på radio.
      Når Ulrik Imtiaz Rolfsen blir angrepet for å ta opp problemet med tvangsekteskap av folk som synes at det er feil å lage film om negative forhold i innvandrermiljøet, er det fullt mulig å støtte ham slik at også andre tør å gå i hans fotspor. Deeyah sa til meg at hun opplevde at hun ble sviktet av norske feminister og venstreorienterte (som hun sympatiserte med). Det hadde vel vært mulig å opptre sånn at hun hadde følt at hun hadde fått støtte?

  6. Klassegrunnlag er stikkordet her. Rødt kan angripe problematikken med utgangspunkt i nettopp den klasseanalysen korsfarerne til høyre mangler. Rødt har mye å hente igjen her, men det aller verste er at Klassekampen opptrer som et servilt mikrofonstativ for Islam Net. Jeg fikk refundert et innlegg hvor jeg kalte Islam Net ei islamsk utgave av KKK med klar beskjed om at dette likte man ikke i redaksjonen. La gå at sammenligninga er upresis, men den kunne fint ha stått som min påstand; jeg hadde tålt å få kjeft for det. Men Klassekampen er tydeligvis livredde for å trykke noe som kan fornærme Islam Net.

Legg igjen en kommentar til Torgeir Salih Holgersen Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.