Obama tar et stort skritt i retning krig i Ukraina

0
USAs flagg på plass foran de ukrainske sikkerhetsstyrkenes (terrorpolitiets) bygning i Kiev.

Senatet og representantenes hus i USAs kongress har vedtatt „Ukraine Freedom Support Act“, og snart vil den bli gjeldende lov når fredsprisvinner Barack Obama undertegner den. Loven betyr at USA vil gi Ukraina omfattende støtte med våpen og annet militærutstyr og at amerikanske militære «rådgivere» vil bidra til trening av Ukrainas militære styrker. Loven vil også bety en opptrapping av den økonomiske krigføringa mot Russland. Men den er faktisk enda verre enn som så.

USAs flagg på plass foran de ukrainske sikkerhetsstyrkenes (terrorpolitiets) bygning i Kiev.
USAs flagg på plass foran de ukrainske sikkerhetsstyrkenes (terrorpolitiets) bygning i Kiev.

„Ukraine Freedom Support Act“

Denne loven som passerte Senatet 11. desember 2014 har som undertittel:

For å innføre sanksjoner mot Russland, for å gi ytterligere bistand til Ukraine, og for andre formål.

«For andre formål,» kan man godt si. Det er vel årets understatement. Jeg kommer tilbake til det. Loven er en videreføring og en konkretisering av H. Res. 758 som ble vedtatt 4. desember 2014, en lov som er stappfull av historieforfalskning og som er så nær en krigsfullmakt som den amerikanske kongressen noen gang har vedtatt.

Hele teksten til „Ukraine Freedom Support Act“ kan du lese her. Det er et drøyt stykke prosa som folk gjør klokt i å bli kjent med.

Jatsenjuk: Alle midler til krigføring

Dette skjer samtidig som statsminister Arsenij «Yats» Jatsenjuk erklærer at landet ikke er i stand til å opprettholde offentlige skoler – fordi alle ressurser trengs til de militære styrkene. «Yats» har vendt seg til EU og sagt at Ukraina trenger 5 millioner euro per dag til de væpnede styrkene. Dette er penger som må vrenges ut av lommene til europeiske skattebetalere. Ukrainas innsats, hvis man kan kalle det det, blir en massiv slakting av alt som heter utdanning, pensjoner og sosiale velferdsordninger. USA vil stille med 350 millioner dollar i militær støtte og forventer at EU og Verdensbanken tar resten av regninga – forventer som i krever.

USA tar direkte kontroll

Den amerikanske statsborgeren Natalie A. Jaresko ble nylig utpekt til finansminister i Ukraina. Hun har i årevis jobbet for US State Department –  blant annet som leder for økonomiseksjonen i USAs ambassade i Kiev. Hun er medeier og toppsjef i det amerikanske investeringsfirmaet Horizon Capital. Dette firmaet har samarbeidet med Goldman Sachs i å opprette det såkalte Ukrainian Investment Forum som fikk i oppgave å «sørge for vellykket privatisering av ukrainske foretak». Hun er også toppsjef for det USA-finansierte Private Equity Fonds WNISEF. Hennes selskap Horizon Capital er en av hovedsponsorene til statsminister Arsenij Jatsenjuks stiftelse OpenUkraine. Andre hovedsponsorer er NATO, US State Department, National Endowment for Democracy og Chatham House.

USA har også rykket inn med «rådgivere» i Ukrainas militærapparat, i etterretningstjenesten, i energisektoren og i økonomisektoren. Landet styres mer og mer som et amerikansk lydrike, der også president og statsminister har langvarige forbindelser med CIA og State Department.

Ukraina-loven legger til rette for krig mot Russland

USAs økonomiske krigføring mot Russland har allerede påført både Russland og USAs europeiske «allierte» store økonomiske tap. Den nye loven innleder en ny runde med «sanksjoner» som har til formål å ramme Russland enda hardere. Hvis Vladimir Putin fortsatt har illusjoner om det han kaller sine vestlige «partnere», bør han kvitte seg med dem umiddelbart. Seksjon fire og fem i loven inneholder en omfattende katalog over nye sanksjoner, både mot Russland og mot andre land, uspesifisert hvem, som måtte hjelpe Russland.

Men de to drøyeste avsnittene er seksjon 3 og seksjon 7.

Seksjon 3 er i virkeligheten en fullmakt til krig.

Det er USAs politikk å fortsette å støtte regjeringa i Ukraina med å gjenopprette landets suverenitet og territoriale integritet og hindre Russlands regjering fra videre destabilisering og invasjon i Ukraina og andre land i Øst-Europa og Sentral-Asia. Denne politikken skal settes i verk blant annet gjennom en omfattende innsats – koordinert med USAs allierte og partnere når det er passende. Dette omfatter økonomiske sanksjoner, diplomati, støtte til folket i Ukraina og leveranse av militære midler som gjør regjeringa i Ukraina bedre i stand til å forsvare seg og gjenopprette landets suverenitet og territorielle integritet stilt overfor de ulovlige handlingene til Russlands regjering.

«gjenopprette landets suverenitet og territoriale integritet» er lett forståelig kode for å gjenerobre Krim og ta tilbake kontrollen over de separatistkontrolerte områdene i Donbass. Man kan mene hva man vil om Russlands anneksjon av Krim. Jeg er for eksempel blant dem som har kritisert den. Men man behøver ikke å være i tvil om at Russland tar en krig om Krim dersom det er nødvendig. Dette varslet jeg om allerede i februar på grunnlag av en offisiell uttalelse fra Russland. En plan om å gjenerobre Krim er derfor en plan for krig mot Russland. Og siden Ukrainas væpnede styrker ikke er noen match for Russland, betyr det at USA og NATO må gå direkte inn i den krigen.

USA forventer at vi blir med

Loven snakker om at denne «innsatsen» for å «gjenopprette Ukrainas suverenitet og integritet» skal «koordineres med USAs allierte og partnere». Som innbyggere i et land som tydeligvis har definert seg som USAs lydige undersått, bør vi ikke være i tvil om hva dette betyr. Dette er en marsjordre. Og det ser vi enda tydeligere i seksjon 7:

Fra vedtaket om iverksettelsen av Ukraine Freedom Support Act er Ukraina, Georgia og Moldava å regne som viktige ikke-NATO allierte.

Ukraina er nå en alliert med USA. Det betyr at dersom Ukraina skulle lykkes i å provosere fram en russisk militæraksjon, for eksempel gjennom voldsom opptrapping av krigen mot sivilbefolkninga i Donbass, så vil USA ha forpliktet seg til å delta i denne krigen. Og vil igjen legge til rette for at USA innad i NATO svært lett vil kunne påberope seg alliansens paragraf 5. Der heter det som kjent: «Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle.» Og skulle USA gjøre det, så er Norge i krig med Russland.

NATO har da også vedtatt å etablere en spesialstyrke som raskt skal kunne rykke østover. Arbeidet med å klargjøre denne styrken har skutt fart og NATO utplasserer våpensystemer tett opp mot Russlands grense. Og skulle USA blåse i fløyta, er det vel ingen som tviler på at norske politikere vil hoppe?

Galimatias

De amerikanske neocons som la grunnlaget for USAs katastrofale kriger i Afhanistan og Irak og «krigen mot terror» er nå tydeligvis fullt tilbake på plass. En lov og en politikk som svært lett kan utløse en krig mot Russland er en trussel mot oss alle. Den er en trussel mot all menneskelig sivilisasjon. Russland er en atommakt, riktignok langt mindre enn USA, men fullt i stand til å slå massivt tilbake. Russland har da også signalisert at landet vurderer å flytte kjernefysiske våpen til Krim. Å prøve å løse konflikten mellom Ukraina og Russland gjennom krig eller opptraping til krig er den rene galimatias. Gjennom sin ideologiske og økonomiske kontroll over massemediene i vest har USA klart å paralysere enhver krigsmotstand i Europa. Dette er livsfarlig. Nå er det på tide at folkelige bevegelser som fagforeninger, kvinnebevegelser og det som måtte være av demokratiske og anti-imperialistiske krefter å våkne. Det kan vise seg å være for seint. Men det er helt nødvendig å prøve å hindre denne galskapen. Foreløpig er det ingen partier på Stortinget som har tatt stilling mot denne krigspolitikken. Og de vil heller ikke gjøre det, hvis det ikke blir noe press fra grasrota.

Forrige artikkelFN avslöjar Israels samarbete med extremistrebeller
Neste artikkelDen antifascistiske motstanden i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).