Telenors bestikkelser – og selskapets politiske venner

0

Telenor er tatt med buksene rundt anklene i en stor korrupsjonsskandale der selskapet via stråmenn har kjøpt seg telelisenser i Usbekistan gjennom å betale presidentens datter 25 millioner dollar. Det er avisa Klassekampen som har avslørt dette. Bestikkelsen er utbetalt via det russiske selskapet Vimpelcom der Telenor eier 36% av aksjene. De har brukt et ukjent selskap de eier i skatteparadiset De britiske jomfruøyene og derfra betalt til et postboksselskap i Gibraltar.

telenor korrupsjon

Grundig dokumentasjon

Klassekampens avsløring bygger på et journalistisk håndverk som er sjelden vare i norsk presse, også i Klassekampen. I samarbeid med blant annet Organised Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) har journalist Emilie Ekeberg fått tak i kontoutskrifter som dokumenterer den hemmelige pengeoverføringa til Gulnara Karimova. Hun er den eldste datteren til Usbekistans mektige president Islam Karimov.

Telenor eier 36% av aksjene i Vimpelcom og har 43% av stemmene på selskapets generalforsamling, så når Telenor prøver å vri seg unna ansvar for korrupsjonsskandalen ved å dekke seg bak at de er minoritetsaksjonær, må det betraktes som en svært dårlig manøver.

Klassekampen skriver:

Klassekampen har presentert informasjonen som kommer fram i denne saken for både Telenor og Vimpelcom. Vi har også bedt om et intervju med Jon Fredrik Baksaas, om hans forsikringer til næringsministeren så vel som behandlingen av lisenskjøpet i Usbekistan i Vimpelcoms styre.

Telenors pressesjef Glenn Mandelid skriver i en e-post at Baksaas ikke ønsker i å stille til intervju om saken. Mandelid skriver også at det er Vimpelcom som må svare om disse forholdene.

Ledelsen i Telenor har naturligvis kjent til denne saka – og godkjent Vimpelcoms opptreden. Vimpelcom-styret gjennomgikk høsten 2012 partnerskapet med Takilant og kjøp av telelisenser i Usbekistan. Disse Telenortoppene satt i Vimpelcoms styre da saka var oppe:

Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas.

• Konserndirektør i Telenor, Kjell Morten Johnsen.

Leder for Telenor Russland, Ole Bjørn Sjulstad.

Ikke helt overraskende frikjente Vimpelcom seg sjøl for forholdet til Gulnara Karimovas selskap.

Telenors høye beskytter – Trond Giske

Daværende næringsminister Trond Giske (Ap) ble rett før jul i 2012 orientert om Usbekistansaken av Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas. Etter møtet sa han at Telenor forsikret han om at det er «vesentlige forskjeller» mellom den svenske korrupsjonsskandalen og Vimpelcoms framferd i Usbekistan.

Staten eier 54% av Telenor. Det betyr at det til enhver tid er næringsministeren som sitter med flertallet på generalforsamlingen. Og Giske har opptrådt som garantist og beskytter for Baksaas, ikke bare i denne saka, men også i andre tilfeller.

I India ble Telenors lokale partner Unitech anklaget for korrupsjon, og indisk høyesterett trakk tilbake deres lisenser.

Det gikk så langt at Trond Giske på vegne av Norge (og Telenor) la press på indiske myndigheter for at selskapet skulle få tilbake sine lisenser, ellers ville Norge utsette planlagte investeringer i India. Giske nektet naturligvis for at Norge hadde truet India på noe vis.

The Economic Times i India gjengir Giske slik:

Hvis denne investeringen slår feil … mener jeg at det er rimelig å si at vil influere vårt syn på India som investeringsland. … Telenor er ikke et vilket som helst selskap. 54% av aksjene eies av det norske folket gjennom den norske staten, så derfor vil det ha langt større politiske konsekvenser hvis et slikt selskap blir rammet.

Hvis dette ikke er en trussel, hadde det vært artig å høre Giske framføre en trussel slik han mener en minister bør gjøre.

Barnearbeid

I boka Blod, olje og våpen – norsk imperialisme tar jeg opp en annen side ved Telenors virksomhet i den tredje verden, nemlig barnearbeid:

I en dokumentarfilmen som ble sendt i det svenske dokumentarprogrammet «Uppdrag Granskning» i mai 2008, ble det avdekket at barn ned i 13-årsalderen jobber på fabrikken til Confidence Steel i Bangladesh. Fabrikken produserer mobilmaster for Ericsson og Telenor.
Dagbladet skrev om dette:
– Vi er om lag 30 barn som jobber på fabrikken her, sier Mohammad i landsbyen Talti. Ifølge timelistene hans tjener han sju kroner dagen, eller rundt 50 øre timen. 

I filmen, som er laget av frilansjournalist Tom Heinemann, kommer det fram at arbeidsforholdene ved fabrikken er svært farlige. Syrebad og galvaniseringskar hvor mobilmaster blir rustbeskyttet i 500 graders flytende sink, står helt åpne uten noen form for utlufting eller beskyttelse av arbeiderne. 
- I filmen ser vi folk som balanserer på kanten av syrebad, og som jobber med tunge stålkonstruksjoner i bare sandaler. I Norge ville en slik fabrikk blitt stengt på flekken, sier professor i arbeidsmedisin Bjørn Hilt ved NTNU til Dagbladet.

Reportasjen ble senere bekreftet av NRK og andre medier, og Telenor ble nødt til å innrømme at selskapet hadde benyttet seg av barnearbeid. Det hele truet selskapets omdømme. Året etter inngikk selskapet en avtale med UNICEF om å bekjempe barnearbeid gjennom utdanning. Gravende journalistikk og internasjonalt press ga resultater, men det er nokså typisk at nettopp Telenor havnet i denne situasjonen.

Privatiseringa og globaliseringa av Telenor – Arbeiderpartiets verk

I 1998 åpnet Bondevik I-regjeringa for privatisering av Telenor gjennom børsnotering, men det var den påfølgende Stoltenberg I-regjeringa som i juni 2000 la frem forslaget om at staten skulle selge seg ned til 51 % eierskap i Telenor.

Arbeiderpartiet har stort sett sagt “hit, men ikke lenger” hver gang partiet har stått i spissen for et nytt skritt i retning privatisering. Da Televerket ble til Telenor forsikret Arbeiderpartiet at selskapet skulle være 100 % statlig eid. Men likevel ble det arbeiderpartimannen Tormod Hermansen som skulle gjennomføre omdannelsen av Telenor fra etat til et multinasjonalt kapitalistisk konsern etter forbilder fra Tony Blairs Storbritannia.

I 2014 er Telenor gjennom Grameenphone den største mobiloperatøren i Bangladesh. Telenor er den tredje største mobiloperatøren i Sverige, den nest største i Danmark, Thailand, Pakistan og Ungarn, den største i Serbia og Montenegro samt den tredje største i Malaysia. Selskapet er også etablert i India, og er på fullt fart oppover der. Telenor er i dag en av verdens største mobiloperatører (nummer 14). Sjøl om Telenor er et tvers gjennom kommersielt selskap, er staten fortsatt største eier (staten 54 %, Folketrygdfondet 5 %). Selskapet er etablert i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Ungarn, Serbia, Montenegro, Bulgaria, Malaysia, Thailand, Bangladesh, Pakistan, India, Russland og Ukraina. Selskapet har 145 millioner abonnenter, og er det største ikke-asiatiske teleselskapet i Asia. Telenor er en mediagigant i Norge med 100 % eierskap i Canal Digital ( Skandinavias største kabel- og satellittoperatør), Telenor Satellite Broadcasting (100 %, operatør av tre geostasjonære satellitter på 1° vest), NTV (33,3 %), RiksTV (33,3 %) og A-pressen (47,8 %). Globul har 4,5 millioner mobilkunder i Bulgaria, og har med det en markedsandel på 36 prosent. Telenor har inngått en avtale om å kjøpe selskapet fra den greske telegiganten OTE for 717 millioner euro på en gjelds- og kontantfri basis. Globul ble innlemmet i Telenor-konsernet 1. august 2013.

Sammen med Société Générale kjøpte Telenor serbiske KBC Banka. Telenor fikk 100 % eierkontroll og SG fikk kundebasen.

– Vi kan vel ikke kalle oss bank- og forsikringssjefer enda. Men vi har nå litt bankaktivitet på gang, og jeg mener at det er en ganske fenomenal mulighet i de markedene som ikke har bankpenetrasjon fra før, sier Baksaas til E24.

Jeg tror det er et sikkert tips at det ikke er siste gang vi får høre om korrupsjon og svindel i Telenors regi.

Forrige artikkelKlassekampen: – Opprørende at forsvarsministeren er «stolt av innsatsen i Libya»
Neste artikkelHemmelig avtale om undersøkelsene av MH17 forblir hemmelig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).