Planlegger Tyskland å forlate euroen?

0

Italienske aviser mener å vite at forbundskansler Angela Merkel og noen av hennes nærmeste forbundsfeller diskuterer en plan om å ta Tyskland ut av eurosonen og gå tilbake til tyske mark. Offisielt blir dette benektet i Berlin, men i en sånn sak er det ingen grunn til å stole på offisielle dementier. Den nyvalgte EU-presidenten Jean-Claude Juncker har jo allerede satt standarden med sitt: «Når det blir vanskellig, må vi juge!» Grunnlaget for planen skal være konflikten med Frankrike og Italia om stabilitetspakten og konflikten mellom Bundesbank og Den europeiske sentralbanken.

deutsche mark

Plan om euro-exit

Det er nettavisene Libero.it og Affariitalia.it som skriver om dette. De er sentrum-høyre og har tilknytning til forretningsmiljøet i Milano. Det er en velkjent sak at euro-samarbeidet knaker i sammenføyningene, og at de grunnleggende svakhetene som har preget valutaen siden den ble trumfet igjennom av forbundskansler Helmut Kohl og president François Mitterand nå blir mer og mer åpenbare. En sterk euro ligger som en forbannelse over de svakere økonomiene i euro-sonen og knuser konkurranseevnen deres på eksportmarkedet. Italias Matteo Renzi og Frankrikes François Hollande krever at de harde lravene til økonomisk disiplin i stabilitetspakten løsnes, slik at de kan øke sine underskudd og – håper de – få hjulene i gang igjen. Tyskland på sin side, ønsker ikke å gi blankosjekker som kan trekkes på Berlins konto. Og i Tyskland puster det nye konservative partiet Alternative für Deutschland (AfD) Merkel i nakken og gir henne lite albuerom for kompromisser.

Derfor er det ikke overraskende at den tyske ledelsen har begynt å tenke på en mulig euro-kollaps og et tysk mottrekk mot den. Det har tidligere vært foreslått to mulige utganger av eurokrisa: enten at landa i sør forlater euroen – eller at Tyskland gjør det. Og i så fall er det gjensyn med Deutsche Mark.

Men nå mener man altså i Italia at det ikke bare er snakk, men at det jobbes med helt konkrete planer om en eventuell gjeninnføring av marken, og at disse planene sirkulerer i toppsirkler i Berlin. At dette benektes i Berlin er som man må regne med. Det finnes avgjort en fare for en brutal spekulasjon mot euroen, slik George Soros gjorde mot det britiske pundet, og det ville ramme alle euroland, også Tyskland.

Problemer i Tyskland også

Tyskland er EUs største økonomi og verdens nest største eksportnasjon. Men 2014 har ikke vært noe godt år for landet. Allerede før krisa i Ukraina viste den tyske økonomien klare tegn til stagnasjon. Men de sanksjonene mot Russland som USA tvang europeerne til å gjennomføre, har rammet tysk eksport knallhardt. Eksportnedgangen kan bli på 35%. Tall fra Statistische Bundesamt viser at samlet tysk eksport i årets første åtte måneder har falt med 16,6%.

For tyske maskinprodusenter er Russland det fjerde viktigste markedet. Så for dem er tapet av markedsandeler i Russland spesielt dramatisk. Lederen for deres industriforening Reinhold Festge, som lenge har kritisert sanksjonspolitikken, sier i en kommentar:

Dette er bittert for oss. Tilbydere fra Asia, og spesielt fra Kina, går straks inn og fyller den nisjen som vi taper. Og tyske produsenter taper den tilliten de har bygd opp gjennom mange år for å være pålitelige leverandører.

Nå vakler landet på kanten av resesjon, og det gir Berlin langt mindre å gå på overfor Mario Draghi og Den europeiske sentralbanken. Draghi har erklært at han vil «gjøre det som er nødvendig» for å redde euroen, eller oversatt: trykke så mange elektroniske euro som må til for å opprettholde det europeiske korthuset.

Merkel står overfor tre problemer som gjør at hun kan tenkes å vekke marken opp fra tornerosesøvnen: Tysklands svekkede økonomi, utfordringene fra anti-euro-partiene, som vinner fram i flere land, også i Tyskland og ikke minst: at euroen er blitt en belastning heller enn en fordel.

Tilliten til hele EU-prosjektet blir også stadig mindre i Tyskland. Deutsche Wirtschafts Nichrichten melder at bare 43% av tyskerne har tillit til EU-institusjonene.

 

Forrige artikkelHemmelig avtale om undersøkelsene av MH17 forblir hemmelig
Neste artikkelItalia anklager USA-diplomat for drapet på Aldo Moro
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).