Hemmelig avtale om undersøkelsene av MH17 forblir hemmelig

0

Hemmelig avtale om undersøkelsene av MH17 forblir hemmelig

Den nederlandske påtalemyndigheten, Nederlandse Openbaar Ministerie, har slått fast at den avtalen som er inngått mellom Nederland og Ukraina om undersøkelsene etter nedskytinga av flyet MH17 i juli 2014, er hemmelig og vil fortsatt være hemmelig. Også alle dokumenter som ligger til grunn for avtalen vil forbli hemmelige.

Det er anerkjente nederlandske nettstedet Elsevier som skriver dette. De har påberopt seg den nederlandske offentlighetsloven for å få avtalen utlevert. Men påtalemyndigheten nekter å utlevere den.

Kort tid etter at FN-resolusjonen om flight MH17 ble vedtatt inngikk Nederland en avtale med Australia, Belgia og Ukraina via EUs organisasjon Eurojust. Hvorfor er denne avtalen hemmelig? spør Elsevier. Og hvorfor ville ikke Malaysia signere den?

Flere forsøk fra parlamentarikerne Pieter Omtzigt (CDA, kristelig-demokrat) og Sjoerd Sjoerdsma (D66, sosial-liberal) på å få avtalen utlevert, er blitt avvist. Elsevier har forsøkt å få Sikkerhets- og justisdepartementet til å oppheve hemmeligstemplingen, men det er blitt avvist.

Historien rundt Malaysia er fortsatt innhyllet i tåke, skriver Elsevier. Landet, som er det eneste direkte forhandlet med separatistene, og som eide flyet, er ikke en del av den internasjonale granskingsgruppa. Den malaysiske ambassadøren til Nederland sa sa til Nieuwsuur at han er svært misfornøyd med at hans land ikke får delta i undersøkelsesgruppa. Statsminister Mark Rutte (VVD) fløy til Malaysia 5. november for å diskutere saken, men landet har fortsatt ikke mottatt noen invitasjon.

Det er også nokså spesielt at Ukraina, som fortsatt er blant de mistenkte for katastrofen, sitter i en hemmelig undersøkelseskommisjon, som sjøl kan sile hva som blir offentliggjort.

 

 

 

Forrige artikkelTelenors bestikkelser – og selskapets politiske venner
Neste artikkelPlanlegger Tyskland å forlate euroen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).