EUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers

0

EUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers

EUs Horisont 2020-program har et budsjett på 80 milliarder euro og er det største noensinne, men forskere flest kan se langt etter disse pengene. De er forbeholdt noen få miljøer i rike land.

Det heter så vakkert i EUs presentasjon av programmet at det er åpent for alle og byråkratiet er redusert, slik at det skal være lett å søke.

Men The Guardian mener at virkeligheten ser helt annerledes ut. Å komme inn under programmet til European Research Council (ERC) er ikke for enhver:

Forskere fra Øst-Europa har praktisk talt ingen sjanse til å få støtte fra ERC. Faktum er at ERC mer og mer ser ut som et Robin Hood i revers-opplegg, siden de fleste midlene derfra går til rike land. For eksempel i 2013 gikk tre av fire bevilgninger (222 av 300) til forskere ved institusjoner i Storbritannia, Tyskland, Israel, Frankrike, Nederland og Sveits.

Noen mener at alt snakket om «excellence» i virkeligheten er kamuflasje for nedskjæring.

Marie-Sklodowska-Curie individuelle stipendier blir framstilt som et virkemiddel til å spre «excellence» og oppmuntre til mobilitet. Men er forskningsstipendier som tvinger forskere til å flytte til et annet land, uavhnegig av deres personlige situasjon og deres karrieresituasjon virkelig til hjelp for unge forskere.

The Guardian mener at spesielt kvinnelige forskere får vanskeligheter på grunn av en slik flyttetvang, og at ECR-stipendier faktisk øker ulikheten. Undersøkelser fra USA viser at det er treffende å snakke om et 1%-community også blant forskere.

NTNU melder at seks norske prosjekter fikk støtte fra ERC. Tre av dem gikk til ekteparet Moser. Det har de sikkert fortjent, men det bidrar vel ikke akkurat til utjevning.

 

Forrige artikkelCatalonia: Stort flertall for uavhengighet i rådgivende folkeavstemning
Neste artikkelØkonomisk krise i Ukraina – og i Russland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).