Europa har 421 millioner færre fugler enn for 30 år siden

0

Fuglepopulasjonene i Europa forsvinner i et urovekkende tempo, En studie fra universitetet i Exeter viser at Europa har 421 millioner færre fugler i dag enn for 30 år siden, og det er de vanligste fuglene som forsvinner fortest.

lerkefugl

Vanlige fugler

Studien viser at 90% av tapet i antall fugler rammer de 36 vanligste fugleartene, inkludert spurver, lerker, rapphøne og stær. En del av de sjeldne fugleartene viser faktisk en økning, noe man regner med skyldes at det er tatt særskilte tiltak for å verne dem.

Forskeren Richard Inger, som leder prosjektet sier:

Det blir stadig mer klart at samspillet med naturen og dyrelivet er sentralt for menneskers velvære og at et betydelig tap av vanlige fugler kan være svært skadelig for samfunnet.

Fugler bidrar til økosystemet og til samfunnet. De bidrar til å redusere tallet på skadedyr i landbruket. De er viktige for å spre frø. Rovfuglene bidrar til å fjerne åtsler. Og for svært mange mennesker betyr det mye å kunne oppleve fugler, høre fuglesangen og se på fugler, både ute i naturen og rundt hushjørnene.

Lederen for Species Monitoring and Research Richard Gregory sier:

Dette er en advarsel til oss fra fugler over hele Europa. Det er åpenbart at vi bestyrer omgivelsene og miljøet på enmåte som ikke er bærekraftig for en lang rekke av våre vanligste arter.

Det er særlig det intensive landbruket som får skylda for den største nedgangen i tallet på vanlige fugler. Nesten halvparten av fugleartene i Europa er i fare,  og noen er i fare for å forsvinne helt, sa forskerne alt i 2004: Alt i alt står 226 arter, eller 43% av Europas fugler overfor ei usikker framtid.

Dette er en del av et globalt mønster. Mer enn 10% av verdens fuglearter er truet med utryddelse. En fjerdedel av pattedyra kan forsvinne i løpet av noen få tiår. Tretti prosent av verdens blomsterplanter kan være i fare.

Selv konservative anslag peker på at den sjette store utryddelsen er i gang.

 

Forrige artikkelJuge-Juncker får mer trøbbel i EU
Neste artikkelUkrainsk nazisme i bilder
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).