Russland og Kina planlegger eget SWIFT-system for banktransaksjoner

0

Storbritannias statsminister, David Cameron, har foreslått at Vesten sørger for å stenge Russland ute fra det internasjonale banksystemet SWIFT. Dersom det skulle skje, ville det være intet mindre enn full økonomisk krig mot Russland, og landet ville ikke kunne unngå å gå til kraftige mottiltak. Derfor er det ingen tilfeldighet at Kina og Russland nå for alvor diskuterer opprettelsen av et uavhengig alternativ til SWIFT.

av-dollarisering

SWIFT et redskap for USA

SWIFT (Society for Worldwide Interbanking Financial Telecommunications) er et internasjonalt betalingsnettverk for overføring av penger mellom banker som ikke er i samme land. SWIFT ble grunnlagt i Brussel i 1973. Dette er blitt industristandarden for finansielle overføringer over landegrensene. SWIFT er i virkeligheten kontrollert av USA og brukes som et politisk våpen mot land USA betrakter som sine fiender, slik det skjedde da USA i 2012 ekskluderte Iran fra SWIFT-samarbeidet. (EU gjorde naturligvis nøyaktig slik USA forlangte.)

I februar 2012 avslørte den danske avisa Berlingske at USA hadde beslagtlagt en betalingstransaksjon mellom Danmark og Tyskland, noe som viser at USA har detaljkontroll over SWIFT og at USA ikke betrakter EU som annet enn en amerikansk koloni. I september 2013 avslørte Der Spiegel at NSA gjennom SWIFT driver en omfattende spionasje på all internasjonal bank- og kredittkorttransaksjon.

Russland og Kina vil lage et uavhengig system

Når USAs tamme puddel i Downing Street 10, David Cameron, opplagt på vegne av sjefen, truer med å stenge Russland ute fra SWIFT, gjør russerne klokt i å ta det alvorlig. 10. september 2014 møtte representanter på høyt nivå fra Russland og Kina for å drøfte etablering av et betalingssystem som er uavhengig av SWIFT. Det var Russland første visestatsminister Igor Sjuvalov som møtte sine kinesiske motparter i Beijing, og etter møtet sa han til pressa: «Ja, vi har diskutert dette og vi har bifalt denne ideen.»

I følge Sjuvalov er det kinesiske UnionPay-systemet klart for et samarbeid i full skala og i stand til å levere den nødvendige infrastrukturen. I følge det britiske Retail Banking Research er UnionPay allerede verdens mest brukte kredittkort med en markedsandel på 29%, klart foran MasterCard og Visa.

Et viktig ledd i av-dollarisering av verdensøkonomien

Når dette systemet er på plass mister USA et viktig virkemiddel i sin finansielle kontroll av verdensøkonomien. En eksklusjon fra SWIFT vil ikke lenger være noe særlig kraftig våpen, og slik sett har kanskje Cameron gjort verden en tjeneste ved å være såpass vulgær i sine trusler. Nå blir det fart på en oppløsning av dollarsystemet, som har vært på beddingen lenge.

Men for EU ville en ødeleggelse av handelen med Russland være en katastrofe. Tysk økonomi, som har vært EUs økonomiske lokomotiv, kneler allerede under de sanksjonene som er innført. En full økonomisk krig med Russland vil sende EU-landa ned i djupt depresjon – med de konsekvensene det måtte få.

Av-dollarisering i full sving

Kina, som nå er verdens største økonomi, er ikke tjent med et internasjonalt økonomisk system som til de grader manipuleres av deres største konkurrent. Derfor har Kina, på sin vanlige skrittvise, men systematiske måte, tatt tiltak på tiltak som går i retning av full av-dollarisering av internasjonal økonomi.

Det handler om å tegne alle olje- og gasskontrakter i andre valutaer enn dollar, gjerne yuan renminbi. Det handler om å etablere direktehandel for eksempel mellom EU og Kina i renminbi eller euro. Det handler om at det er etablert renminbisentra i Frankfurt og London for direktehandel i kinesisk valuta.

6. september 2012 erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i yuan og ikke i dollar. Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i yuan og ikke i dollar. Og nå kommer endringene fort:

Utfordrer Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet

Da den amerikanske økonomiske dominansen ble knesatt i Bretton Woods i 1944 ble dollaren verdens reservevaluta og Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet for å betjene en USA-dominert verdensøkonomi. BRICS-landa har sett seg lei på den amerikanske dominansen i disse institusjonene, men til nå har de ikke hatt noe å sette i steden. Inntil nå. Under møtene i brasilianske Fortalezza og Brasilia har de blitt enige om å gjøre noe svært konkret og praktisk for å skape alternativer. Slutterklæringa slår fast at det skal skapes en utviklingsbankmed en startkapital på 100 milliarder dollar og et utviklingsfond som også skal ha en kapital på samme beløp. Banken skal ha hovedkvarter i Shanghai, den første presidenten i banken skal være indisk og styreformannen russisk. Bankens første regionskontor skal ligge i Sør-Afrika. Vervene skal rotere i en femårsturnus. Dermed er det skapt et system som i prinsippet er likeverdig. Likevel er det ingen tvil om at det er Kina som er den største partneren i samarbeidet med et BNP som er større enn de fire andre landas BNP til sammen.

Verdensbanken og Pengefondet er kjent for å være redskaper for amerikansk økonomisk politikk. Lån blir gitt under forutsetning av at låntakerne legger om politikken sin i den retninga USA ønsker og for eksempel gjennomfører privatisering og sosial nedskjæring. BRICS sier at det ikke ønsker å føre en slik politikk. Hvis det viser seg å stemme når hverdagen kommer, vil den nye banken og det nye fondet kunne komme til å bli høyst reelle alternativer.

 

Forrige artikkelDet nazistiske Azov-regimentet integreres i den ukrainske nasjonalgarden
Neste artikkelItaliensk bok om Utøya-massakren fikk Matteotti-prisen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).