Riksrett

0
Stoltenberg rystet svenske partikolleger da han sa at bombinga av Libya var god trening for det norske flyvåpenet. Men blir han grillet på det?

Riksrett

Det er flere enn jeg som mener at Jens Stoltenberg burde stilles for retten på grunn av den ulovlige Libya-krigen. Jeg skrev her at han burde stilles for en krigsforbryterdomstol. Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum argumenterer i Klassekampen for at Stoltenberg burde stilles for riksrett. Og det er naturligvis også riktig:

Avisen har en interessant nyhet 15. oktober. Statsminister Jans Stoltenberg skal på et møte i Sverige ha begrunnet den norske innsatsen med at det var fin trening for flyvåpenet. Svenskene skal
 angive
lig ha 
blitt
 provo
sert. Og
 det er 
det lett 
å bli,
 selv 
om 
man
 kan
skje kan ha lurt litt på om det nettopp var dette som var begrunnelsen den gang.

Norske fly slapp over 500 bomber over Libya i 2011. «Alle traff blink», sa forsvarssjef Harald Sunde i Klassekampen 12. april 2012. Skal vi forsøke å gjette hvor store ødeleggelser de voldte, hvor mange mennesker drept eller lemlestet? Tallet er i alle fall høyt. Det hele ble besluttet etter en ringerunde mellom noen sentrale politikere og noen SMS-er. I suveren forakt for Grunnlovens regler for å sette landets styrker på krigsfot.

Det er forferdelig at våre ledende statsmenn helt overser grunnleggende regler for utøvelsen av statsmakten, i dette tilfelle klart beskrevet i Grunnloven.Det er Kongen, det vil si i Statsråd, som kan bestemme dette, og det ligger også en begrensning i at dette bare kan skje til «Landets Forsvar». Jeg kan her vise til et instruktivt innlegg i avisen 14. september i år av professor Eirik Holmøyvik.

I et innlegg i avisen 16. november 2011 sa jeg at Stoltenberg for sin innsats den gang rettelig skulle ha vært stillet for Riksrett. Det kom aldri noe svar. Men synspunktet er like riktig i dag.

Gunnar Nerdrum, høyesterettsadvokat, Tromsø

Forrige artikkelNazistenes økende innflytelse i Ukraina
Neste artikkelHillary Clinton og «skifergassrevolusjonen»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).