Krigerstaten Norge på ville veier

0

Det begynner å bli en stund siden vi hørte om «fredsstormakten Norge». Det var Øystein Djupedal (SV) som lanserte det begrepet i 2009 ved starten av de rødgrønnes andre periode. Faktum er at Norge nå deltar i sin åttende krig siden 1990 og at ikke minst de rødgrønne bidro til å gjøre Norge til en offensiv krigerstat gjennom sin ledende rolle i ødeleggelsen av Libya. Nå er vi med på enda en katastrofe – den såkalte krigen mot IS i Irak og Syria.

nato nei til krig

Blant de mestkrigende land i verden

I en artikkel i Dagbladet 8. september 2014 skrev Marielle Leraand og Stian Bragtvedt fra Rødt:

Det er ganske enkelt slik at Norge på ett eller annet nivå har deltatt med militært personell i alle USAs kriger etter 1990, fra Gulfkrigen mot Irak i 1991, via invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen fra 2003 til 2011 til krigen mot Libya i 2011.

18. september 2014 ga regjeringa Solberg fullmakt til å sende norske styrker til krigen mot IS i Irak. Dermed er vi med i den åttende krigen på USAs side. Bare USAs helt spesielt lydige bikkje, Storbritannia, ligger én krig foran «fredsstormakten». Sett i bakspeilet kan det tenkes at et av de rødgrønnes viktigste bidrag var å konsolidere og styrke Norge som krigerstat. I tråd med Stoltenbergs praksis er Stortinget reduserte til gummistempelsvingere som etterpågodkjenner regjeringas kriger. Grunnloven egner seg tydeligvis godt som toalettpapir.

Riktignok måtte Erna Solberg, Ine Marie Strøm Eriksen og Børge Brende svelge den fornærmelsen at Norge ikke ble innkalt på USAs møte med de lydigste for å forberede krigen. Men de er kommet løpende etter for å forikre om vår absolutte underdanighet.

Stoltenberg – våpenindustriens mann

Jens Stoltenberg, som i følge offentlig visdom i Norge fra Klassekampen til VG, tilhører «venstresida», har tiltrådt som NATOs generalsekretær, og hans første mål er tydeligvis å gjennomføre USAs direktiv om at medlemslanda skal bruke minst 2% av bruttonasjonalbudsjettet på miltærvesenet.

– Polen bidrar betydelig til NATOs kollektive sikkerhet. Jeg ønsker å gi dem en anerkjennelse for det, sier Stoltenberg om valget av Warszawa som første reisemål som generalsekretær.

Mens Europa har vært preget av forsvarskutt i flere år, har polakkene fortsatt å snakke om investering og modernisering.

– Det er land som nå er i full gang med å nå målet om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Også Polen har stramme budsjetter og tatt vanskelige økonomiske valg, men likevel greier de å gjøre det som alle de 28 landene har sagt at de skal gjøre, sier Stoltenberg.

La oss se på hva dette faktisk betyr. Her er en graf som viser NATO-landas militærutgifter i forhold til BNP:

military spending NATO

Som man kan se betyr Obamas direktiv som den «venstreorienterte og grønne» Stoltenberg nå skal gjennomføre at alle NATO-land unntatt fire må øke sine militærutgifter, både i reine tall og i andel av sin egen økonomi. Det betyr for eksempel at Norge må øke militærutgiftenes andel med nesten 50%! Et land som Spania, som har 55% ungdomsarbeidsløshet og den djupeste krisa i manns minne, skal i følge Stoltenberg øke militærutgiftenes andel av økonomien med over 100%. Dette er mildt sagt perverst.

På topp i militærutgifter per innbygger

Myten om «fredsnasjonen Norge» blir svært vanskelig å opprettholde hvis vi så vender blikket mot den samla opprustninga. Vi har bare seks land foran oss når det gjelder militærutgifter per innbygger. Foran oss har vi tre oljediktaturer, Israel og USA. Det er i dette selskapet vi har havnet, og flykjøpet kommer til å sørge for at vi blir der i mange år framover. Er det dette det norske folket ønsker? Er det dette de rødgrønne mente da de snakket om «Norges innsats for fred og forsoning«?  Faktum er at Norge er blitt en krigerstat.

Militærutgifter per innbygger

Våpenindustrien gleder seg

De som har grunn til å glede seg er først og fremst det militær-industrielle kompleks. I Norge betyr det særlig den såkalte Kongsberg Gruppen, som har økt sin aksjeverdi på Oslo børs siste år med 26% og det halvstatlige Nammo, som økte sitt våpensalg i 2013 med 12%, men som med krigen i Ukraina og Syria og NATOs voldsomme opprustningsplan går enda mer gylne tider i møte.

– – –

Les mer om hvordan Norge har gått fra relativt fredelig sosialdemokratisk velferdssamfunn til en stadig mer aggressiv krigerstat i boka Blod, olje og våpen. Norsk imperialisme.

 

 

Forrige artikkelCalifornia tørker ut
Neste artikkelFNs Ban Ki-Moon arbeidet for å svekke kritikk av Israel
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).